Avverg Coronadøden i næringslivet – Sametinget må bidra

Nordkalottfolket

Nordkalottfolket

Av

Vi står ovenfor en situasjon vi fortsatt ikke aner utfallet av, og som kommer til å berøre ufattelig mange, både privat og jobbmessig i mange år fremover skriver Nordkalottfolket i en pressemelding.

DEL

MeningerSamisk næringsliv og næringsliv i samiske områder er i en særstilling: bedriftene er små mikrobedrifter, de bidrar i stor grad til opprettholdelse av distriktene og de bidrar til å opprettholde en samisk identitet under og etter denne «dvalen.»

Staten har nå vært på banen, har innført hjelpetiltak, og lover at mer vil komme.

Men, hvor er Sametinget i denne sammenhengen?

- Vi hører ikke et ord. Dette til tross for at de fleste bedrifter i samiske områder kommer til å lide store tap, og allerede nå er det lett å se at mange konkurser vil komme, sier Nordkalottfolkets leder Toril Bakken Kåven. Samtidig går Sametinget ut og sier kulturinstitusjoner ikke skal få noen reduksjon i sin støtte. Det er kjempefint at de ikke skal tape penger, men ærlig talt – her må alle trå til, og i de tilfeller hvor kostnader er redusert som følge av lavere reisevirksomhet og aktivtetsnivå, så må alle trå til og vise solidaritet, og ikke få mer penger enn det man gjør av jobb.

Vi trenger en omfordeling av midler

- Vi trenger en omfordeling av midler, for å avhjelpe disse småbedriftene, som er selve ryggraden i de samiske distriktene – også for kulturen og språket. Og ja – alle må bidra, alle må avstå fra noe, i solidaritet med de andre. Det viktigste nå er at flest mulig har en jobb å gå tilbake til når dette er over, både langs forden, i bygda, på byen og i innlandet, sier Kåven.

Vi i nordkalottfolket foreslår å vurdere følgende tiltak som en start:

  • 1. Kutt ned 10-20% støtte til alle kulturinstitusjoner, etter vurderinger gjort med den enkelte institusjon. Dette tåler de, siden all aktivitet, reisevirksomhet, kursvirksomhet må opphøre, og man vil da automatisk ha mindre kostnader.
  • 2. Kutt ut støtte til alle arrangementer som har reduserte kostnader som følge av stengningen av landet. De skal selvfølgelig ha igjen midler til både faste kostnader og avtaler som ikke kan avsluttes, men der bør likevel være noe å hente. Det være seg tilskudd til festivaler, kurs, seminar etc, som likevel ikke kan bli avholdt.
  • 3. Kutt på Sametingets administrative kostnader – reisekostnader vil opphøre for minst et halvt år, og kan brukes til livredning for næringslivet.
  • 4. Kutt på kostnader politikernes møtevirksomhet: komite- og plenum bør uansett avlyses eller holdes digitalt for mai-juni – det er uhørt å møtes all den tid helsemyndighetene antar vi fortsatt har en smittetopp på denne tiden. Dette vil redusere Sametingets møtekostnader, og samtidig kan man ta en pott fra Sametingsrådets budsjett, som også har reduserte kostnader ved sin reiseaktivitet.

Krisepakke helt nødvendig

Bruk kuttene til å bygge en krisehjelpspakke til næringslivet: de små bedriftene i de samiske distriktene og inviter inn de nordligste fylkene og staten til å være med å bidra inn i pakken.

- Denne listen er ikke uttømmende, men en start, oppsummerer Toril B. Kåven. - Det må nå letes med lys og lykte, hver stein må snus for å redde småbedrifter fra koronadøden. Her er mye å hente, og det fins sikkert flere områder man kan omfordele fra. Bedrifter i distriktene våre, trenger håp – nå – for å kjempe kampen for egen bedrift, for å redde arbeidsplasser, og for å opprettholde livet i distriktene. De færreste har reserver å tære på, og trenger krisetiltak for å overleve. Det trengs midler både for å betale løpende kostnader som ikke lar seg stoppe, som strøm, administrasjon og beredskap. I tillegg må vi være kjapt på banen med fremtidstanker: hvordan best mulig bidra til en god oppstart. Om vi ønsker et samisk næringsliv, og næringer i samiske områder, så må det handles raskt, hevder Kåven.

Hvilke tiltak skal en krisepakke inneholde?

Man må nå først bestemme seg for at man skal være solidarisk mot de som taper og mister mest, og så har man litt tid på seg den nærmeste til å formulere hva krisepakkene skal bestå av. Det blir kanskje behov for direkte driftsstøtte for de som har kostnader som ikke lar seg stoppe, kostnader ved nye distribusjonskanaler, og ikke minst store investeringer i markedsarbeid og produksjon for å komme i gang igjen. Hver stein må nå snus, for å redde så mye næringsliv som mulig.

Det kommer et år til neste år. Da er forhåpentligvis verden tilbake til en form for normal, og den økonomiske fordelingen går tilbake til der den var. Men, nå må Sametinget være med å bidra til vi har et næringsliv i distriktene også neste år.

Og til alle som eventuelt vil miste noe støtte: dere mister bare det dere tåler.

Vis solidaritet – ta en for laget, og jeg sier som statsministeren: -Dette er ikke tiden for jeg. Dette er tiden for vi, avslutter Kåven.



Artikkeltags