Gå til sidens hovedinnhold

Brems fraflytting og legg til rette for tilflytting

Det handler om vår felles fremtid i høyeste grad, i vår kommune med sitt synkende innbyggertall. De unge reiser og bosetter seg andre steder i landet. Steder som kan gi dem bolysten tilbake. De fant den ikke her hos oss, det skriver Harald Loe-Olsen i dette debattinnlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har nå passert den magiske 3000 grensen, - på tur nedover.

Med den senere tids turbulens med Nordkapp saken i fokus, har vi fått et samarbeidsklima uten sidestykke. Et labert sådant. Liten forståelse og lite samarbeide på tvers av de politiske skillelinjene. Et splitt og hersk syndrom som passer oss dårlig, og som vi overhode ikke har tid til å holde på med.

Her må vi finne tilbake til vår så velkjente dugnadsånd, slik som vi kunne se den blomstre under Bolyst sammenkomstene i idrettshallen, nemlig dugnadsånd på tvers av politiske ulikheter.

Vi, Nordkapp kommunes befolkning, har en unik og romslig infrastruktur i både barnehager, skoler og kulturtilbud. Vi har rikelig plass til å kunne ta imot en stor befolkningsøkning.

Vi sitter i kanten av det store matfatet, fiskebankene utenfor vår nære kyst og hele Barentshavet å ta av. Husk at vi her ror fiske. Ut om mårran og inn til middag. Alle fremmedbåter må reise på fiske til våre farvann. Jeg vet at det er mange som kan tenke seg å flytte hit dersom forholdene legges til rette.

Største delen av fangsten blir i liten grad landet hos oss, og det som landes her får en enkel og lite arbeidskrevende bearbeiding;

Levende, nedkjølt, fryst, tørket eller saltet, før fisken sendes til andre land for videre bearbeiding til konsumvennlige forpakninger og porsjoner.

Hva med å åpne for mer utstrakt samhandel med vår mektige nabo, Russland. Spørre fiskeriindustrien i Murmansk om hva vi kan gjøre for dem.

Hva kan vi gjøre nå? Hva gjør vi?

Slik jeg ser det så har vi to hovednæringsgrunnlag: Fisk, hval og skalldyr og reiseliv og turisme.

Reiselivsbedriftene i kommunen er kraftig dimensjoner og står etter hva jeg forstår rustet til å komme tilbake til aktivitetsnivået som de hadde før pandemien.

Fiske, derimot, lider av både forgubbing, til dels umoderne fartøy og fattigslige fasiliteter i land. Mangel på lager- og arbeidsplass på land og liggeplasser som både er for få og til dels dårlig utstyrt.

Vi MÅ bygge ut infrastrukturen for fiskeflåten med både tilstrekkelige landfasiliteter og trygge liggeplasser i første omgang for 11 meters båtene. Her må det legges til rette for batteri lading av moderne grønn fremdrifts elektrisitet, drivstoffylling og gode oppvarmede lokaler. Dette vil bli attraktivt for både de som allerede er aktive fiskere bosatt i kommunen og for andre som gjerne flytter hit når forholdene blir lagt til rette.

Bygge et industriutleiebygg som er skreddersydd for bearbeiding av fiskeprodukter, slik at gründere kan komme i gang og skape nye arbeidsplasser.

Sette i gang en kampanje for å tilby boliger til de som flytter hit. Tegne avtale for bolig med for eksempel en toårig leieavtale med rett til kjøp, hvor innbetalt leie inngår som del av oppgjøret ved kjøp, dersom vedkommende har fått bolysten på plass i løpet av denne perioden.

Gratis barnehage for alle uten behovsprøving.

Igangsette jobben med å få flybillettprisene ned på et normalt nivå, slik at man har råd til å reise ut av kommunen og landsdelen uten at først å måtte kjøre bil eller buss til Alta (20 mil) eller Tromsø (60 mil), for der å kunne få kjøpt flybilletter på samme prisnivå som resten av landets befolkning.

De høye flybillettprisene fungerer i dag i praksis som en effektiv innestenging av oss her i nord.

Vi som bor her klager sjelden på været. Det er lettere å kle på seg for å holde på varmen, enn å holde varmen bort når termometeret kryper opp over 30 grader.

En oppfordring til alle politikere, gründere og næringslivsledere. Start nå. Peis på.