Åpent brev til Statens vegvesen og Mesta om brøytinga på Nordkyn og Nordkynveien

FULL STOPP: En rekke ganger i vinter har fylkesveien i Gamvik vært uframkommelig. Dette bilder levner ingen tvil om at det er umulig å kjøre.

FULL STOPP: En rekke ganger i vinter har fylkesveien i Gamvik vært uframkommelig. Dette bilder levner ingen tvil om at det er umulig å kjøre. Foto:

Av

Jeg kritiserer ikke mannskapene som i det daglige sitter i maskiner og biler og kjemper mot vinteren, men ressursene og rammene disse er tildelt.

DEL

Meninger (iFinnmark) Vi er ved avslutningen av en lang og hard vinter, med mye snø og mye dårlig vær. Under sånne forhold er det ditto viktig at vi har en velfungerende brøytetjeneste. Veiene skal være åpne, veiene skal være kjørbare, det er myndighetenes og samfunnets krav også til vinterveiene.

I Statens vegvesen sin håndbok for vegvedlikehold og i Mestas driftskontrakt står det følgende:

Vinterdrift skal sikre
• Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikkavvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn.
• Synlighet, lesbarhet og øvrig funksjon for objekter, spesielt med hensyn til trafikkavvikling, trafikksikkerhet og tilgjengelighet.
• Sikt for alle trafikanter.
• Tilgjengelighet til vegutstyr for dem som utfører drift og vedlikehold

Dette skal oppnås ved å gjennomføre vinterdrift for å begrense lengden av perioder med vanskelige føreforhold forårsaket av vintervær samt sikre best mulig veggrep og jevnhet i perioder hvor det aksepteres snø/is-dekke på vegen.
Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen.

Disse bestemmelsene er basert på politiske vedtak sentralt. Dette er altså ikke noe vegvesenet og Mesta kan velge seg bort ifra selv om det er en hard vinter, tvert om er vegvesenet (og Mesta) samfunnets verktøy for å gjennomføre myndighetenes og samfunnets krav og forventninger til farbare veier også når det er tøff vinter.

Jeg klarer ikke på noen måte å se at Vegvesenet og Mesta kan fraskrive seg «en millimeter» av ansvaret de har for de elendige kjøreforholdene vi har opplevd denne vinteren. Vinteren har ikke vært så tøff at ikke regulariteten på veiene kunnet vært mye bedre.

Jeg kritiserer ikke mannskapene som i det daglige sitter i maskiner og biler og kjemper mot vinteren, men ressursene og rammene disse er tildelt.

Vegvesenets hovedregel er at brøytebilene ikke skal kjøre i mer enn 40 km/t for da skraper man veien best, da trenger man ikke å høvle så ofte. Men utfordringen er at da trenger man mer fres-kapasitet. Det er ingen tvil om at en bil i 60 km/t kaster snøen mye lenger bort enn en bil i 40 km/t. Og gjennom en vinter er dette en avgjørende forskjell.

Og selvsagt rekker man over mye mindre når fartsgrensa er satt ned. Ser man på roden Kjøllefjord-Mehamnelv Bru + Dyfjord, så utgjør denne 90 km tur/retur. Teoretisk kan man i 60 km/t rekke begge retninger på 1,5 timer, i 40 km/t trenger man 2 timer og 15 minutter. Altså 45 minutter mer, det en stor forskjell når det fyker frisk bris fra sør.

I den anledning vil jeg minne om hva som står skrevet i Mestas driftskontrakt DK2004-2 Nordkyn:
Sitat: Brøytekanter skal freses eller tas ned på annen måte dersom de hindrer utkast fra snøplog og forårsaker fokkproblemer og snøansamling på vegbanen. Sitat slutt
Det trengs altså mer fres-kapasitet, enten en maskin til eller kanskje det er nok å la fresen gå 24 timer i døgnet, ved behov.

Når man får feil f.eks. på en fres så må man ha rammebetingelser for å reparere i nærområde (Mehamn/Kjøllefjord). Man må ha en garasje å kjøre inn i, man må ha nødvendig verktøy og utstyr, samt kompetanse til å utføre jobben. Man må ikke havne i den situasjonen at om en mekaniker fra f.eks. Lakselv er redd for å bli værfast på Nordkyn så må man vente på godt vær før jobben kan gjøres.

Likeså må man sørge for at strøvogner er i orden og funksjonell når det er mildvær og glatt, de må repareres når de er i uorden, fortløpende. Det er som oftest for seint når mildværet har satt inn. Og man kan ikke la sanddungene snø ned og fryse til stein.

I Mestas driftskontrakt DK2004-2 Nordkyn står det skrevet:
Som en grunnregel skal minst 3 brøytestikk være synlige av gangen på samme side av vegen. Synligheten skal vurderes fra bil med nærlys i mørket.
Brøytestikkene skal plasseres parvis. På rett linje skal avstanden være ca. 50 meter. I horisontalkurver med radius mindre enn 300 meter, samt i skarpe høyrebrekk, skal avstanden mellom brøytestikkene være 25 meter.

Skade eller manglende brøytestikk skal erstattes innen 4 uker. Hvis to eller flere brøytestikk på rad mangler eller ikke er synlige, skal de erstattes innen 2 uker. Brøytestikk skal rettes opp i løpet av 1 uke når de er villedende i forhold til å vise veiens linjeføring.

Når man har opplevd viktigheten av brøytestikker så skjønner man at det er laget en såpass detaljert beskrivelse av hvordan disse skal plasseres og retningslinjer for hvor fort de skal erstattes ved tap. Det må i rettferdighetens navn nevnes at det har vært gjort «restikking» både på Nordkyn og på Nordkynveien denne vinteren, men langt ifra av den kvalitet som er beskrevet i driftskontrakten, og langt ifra det forsvarlige.

Man må bare takke høyere makter for at det ikke har vært noen større ulykker i forbindelse med at folk har mistet oversikten over hvor de befinner seg på veien, eller om de faktisk har vært på tur utfor veien. Og hvorfor blir det ikke gjort iht. boka? Det er selvsagt dominoeffekten som gjør seg gjeldende, når man er overkastet i den ene enden går det utover noe annet i den andre, kort sagt; ikke ressurser nok.

Av trafikksikkerhetsmessige årsaker er det satt opp en rekke autovern langs veiene, kilometervis, av sikkerhetsmessige grunner. Sikkerhet på «tørr asfalt» sommertid. Men disse reduserer sikkerheten på vinteren. Mest av alt fungerer de som snøskjermer, snøen samles langs disse og gjør at oppgitt veibredde ikke er reell, man kan faktisk ikke kjøre lang disse store deler av vinteren, pga. fokksnø. Dessuten er de til hinder for effektiv snøbrøyting.

Man bør virkelig vurdere verdien av disse, er det verdt å redusere sikkerheten på vinteren for å øke sikkerheten på sommeren? Og utgjør de egentlig noen sikkerhet på noen tider av året? Beregninger viser at man ved normal fart kjører rett igjennom disse om uhellet er ute. Nei, få de ned i veiskråningen som på Ifjordfjellet, der har de en misjon.

Til Vegvesenet vil jeg si: Dere har jo som oppgave å føre tilsyn med de dere har satt til å gjøre jobben. Det har jo ikke vært noe tilsyn her på Nordkyn etter at Mesta overtok brøytinga sjøl. Ikke snu i Bekkarfjord selv om det er kolonnekjøring, det er nettopp da dere får se utfordringene.

Tilsyn anno 2020 er ikke bare å påpeke hva som er galt, men å bidra til å finne løsninger på de utfordringene mannskapene står overfor. Da nytter det ikke bare å kjøre veiene på godværsdager, da må man snakke med dem som kjenner hvor skoen trykker. Og hjelpe de ut av «uovervinnelige snøskavler» med mer ressurser.

Jeg skriver på vegne av mange, med eller uten brøyte-kompetanse. Men alle har vi årelang erfaring med å kjøre over både Nordkynhalvøya og Nordkynveien, nok til å kunne hevde at årets brøyting ikke har vært av den kvalitet man kan forvente, og som er beskrevet i Vegvesenet og Mestas egne retningslinjer og kontrakter.

Vi håper alle at Statens vegvesen (eller er det fylkeskommunen?) og Mesta iverksetter nødvendige tiltak slik av vi neste år slipper en vinter til som denne, det må kunne unngås for all fremtid.

Artikkeltags