ÅPENT BREV: «Om folk får nødvendig helsehjelp skal ikke være opp til tilfeldighetene eller avhengig av hvem som innehar hvilke posisjoner i lokalsamfunnet.»

Artikkelforfatteren vil takke for tiden som kommunepsykolog i Lebesby, men har også flere ting på hjerte.

Artikkelforfatteren vil takke for tiden som kommunepsykolog i Lebesby, men har også flere ting på hjerte. Foto:

Av
DEL

(iFinnmark) Kjære lokalpolitikere –

Som mange kanskje vet, er jeg på tur å avslutte mitt arbeid som kommunepsykolog i Lebesby kommune. Min siste arbeidsdag på psykologkontoret er 12. april 2019. Den første var 1. september 2014. Jeg vil takke for tiden som kommunepsykolog i Lebesby. Ja, jeg må takke dere lokalpolitikere for at jeg fikk jobbe her i nesten fem år. Det var forslag om nedlegging av psykologstillingen i 2017 og politisk vedtak om å beholde den. Før jeg kom hit var jeg ikke klar over hvor avgjørende lokalpolitikernes engasjement er for folks trivsel, liv og helse. Stillingen som kommunepsykolog hadde blitt lagt ned hadde det ikke vært for våkne og engasjerte lokalpolitikere. Som «folkevalgt kommunepsykolog» så syns jeg at jeg skylder dere et eget skriv.


Jeg slutter ikke fordi hele jobben er gjort for psykolog i kommunen. Hvorvidt det er behov for psykologkompetanse – særlig en hel psykologstilling – har vært oppe til drøfting i flere omganger. Jeg vil understreke at det er reelt behov for en 100 % psykologstilling og vel så det. At Lebesby kommune gikk foran med et godt eksempel og til slutt valgte å utlyse en 100 % stilling, viser omsorg for innbyggerne i kommunen. Men det er ikke nok – det må mere til.


Ut fra min erfaring som kommunepsykolog vil jeg her utdype hva Norsk psykologforening avd. Finnmark mener er viktig for psykisk helse (se vedlegg av dato 03.04.2019 nederst i artikkelen).


  1. Psykisk helsehjelp tilgjengelig i lavterskeltjeneste – lokalt

Alle har lik rett til helsetjenester uavhengig av hvor i landet de bor. Norsk psykologforening mener at alle som har behov for det, skal få tilgang til et trygt og kvalitetssikret tilbud i egen kommune. Det kan være lett å tenke at det er så få innbyggere i småkommunene at der trenger man ikke hele stillinger eller flere ulike fagfolk. Når det gjelder innbyggertall i distrikt og småkommuner kan man ikke tenke antall fagpersoner per innbygger på samme måte som i en by. Dette er en liten kommune, men det vil ikke si at det er små problemer. Som fagperson møter man krevende og sammensatte problemstillinger. Det er langt til alle andre fagfolk. Vi må i størst mulig grad være selvhjulpne. Det er i distriktene de beste fagfolkene bør være. Og om det ikke var langt nok til annen hjelp fra før, så blir det enda lengre nå: Døgnenhet ved DPS i Lakselv har flyttet til Karasjok. VPP flytter snart etter. BUP har ikke reist hit ut på lenge. Det er utskrivningspress på sykehusene og ellers i spesialisthelsetjenesten. Det er ofte ikke tid nok for pasientene til å bli ferdigbehandlet før de sendes tilbake til kommunehelsetjenesten. Og nåløyet for å komme inn i spesialisthelsetjenesten blir trangere. Flere arbeidsoppgaver faller på kommunene. Da det er det behov for høykompetent arbeidskraft.


Psykisk sykdom kan ha tendens til å bli verre, og den blir som oftest ikke bedre av seg selv. En lei dag går over. En vanskelig periode går også over, men ved psykisk sykdom kan man ikke bare «ta seg sammen». Det er her kvalifisert helsehjelp bør komme i gang så tidlig som mulig. Ut fra et psykologfaglig perspektiv bør psykisk helsetjeneste derfor trappes opp – ikke legges ned. Hva det er økonomi til og hva som er realistisk å få til det må både fagfolk, politikere og andre si noe om. Men oppgavene blir ikke borte selv om de blir nedprioritert. De forverres. Oppgavene må løses, og de må løses lokalt. Og skal kommunepsykologen være med på løsningen, bør ham/hun også bo og leve i lokalsamfunnet og bli kjent med kulturen, lokale forhold og hva som rører seg.


Spørsmål er stilt om det virkelig er behov for en hel psykologstilling i en liten kommune. I en liten kommune må hver enkelt fagperson arbeide i et mye større faglig spenn og med langt større fleksibilitet enn i en by. I en by er det ikke så langt til andre fagfolk, og psykologer kan jobbe i et mye mer avgrenset fagområde. Kommunepsykologstillingene er i dag allerede så delt mellom ulike arbeidsområder at de ikke bør deles opp ytterligere – f.eks. mellom flere kommuner. Arbeidsfeltene kan omfatte bl.a. behandling individuelt og i grupper, forebygging, kriseteamarbeid og flerfaglig systemarbeid/ kvalitetssikring/ fagutvikling.


2. Etablere og beholde flerfaglige helsetjenester – over tid

For en del av disse arbeidsområdene er det ikke nok med en enkelt fagperson. Det er ikke alt en psykolog kan få gjort helt alene. Det er avgjørende at kommunepsykologen kan gå inn i flerfaglige team.

Enhet for rus- og psykisk helse

Jeg har vært så heldig å få jobbe tett sammen med blant annet en usedvanlig dyktig sosionom i rustjenesten, en meget kompetent psykomotorisk fysioterapeut og en sjeldent dyktig psykiatrisk hjelpepleier – alle med hjertet på riktig sted. Jeg har sett hvor verdifullt flerfaglig teamarbeid kan være i praksis og jeg tror mange pasienter og brukere kan skrive under på det. Vi har klart å skape svært fleksible og tilpassede helsetjenester for den enkelte pasient. Lebesby kommune har på mange måter hatt et unikt helsetilbud, og jeg vil be dere om å ta vare på og styrke denne ressursen. Selv med psykolog i full stilling, rustjeneste med sosialarbeider i 100 % stilling og psykiatrisk hjelpepleier i 50 % stilling har rus- og psykisk helsetjeneste hatt for lite ressurser i forhold til oppgavene. Skal det gode arbeidet videreføres over tid, må det bygges opp solide fagteam. Frem til nå har hjelpen vært organisert som enkelttjenester med samarbeid på tvers av tjenestene. Psykiatrisk hjelpepleier har bare vært til låns fra en annen avdeling. Rus- og psykisk helsetjeneste burde for det første samles til én fagenhet – jevnfør «én dør inn» – for å få nødvendig hjelp så tidlig som mulig. For det andre må enheten sikres nok ressurser og ha nødvendig fagkompetanse. Enheten vil ha behov for innsats fra ansatte i flere fagstillinger: Sosionom, psykolog, psykiatrisk hjelpepleier/psykiatrisk sykepleier og miljøarbeider. Rus- og psykisk helsetjeneste må ha nært samarbeid med de andre tjenestene, spesielt barnevern, barnehage, skole, fysioterapeut, tannlege, lege og NAV.

Svangerskapsomsorg, spedbarn og småbarn, skolebarn, ungdom og deres familier

Ingenting er viktigere (og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt) enn å investere i barna – med start så tidlig som i svangerskapsomsorg. Det er en grunn til at det er etablert et særskilt vern rundt barna, med FNs barnekonvensjon – barnas menneskerettigheter. Barn er fullstendig prisgitt de voksnes omsorg og beslutninger. Det er ikke akseptabelt at barn blir alvorlig syke/ skadet før de får kvalifisert psykisk helsehjelp, og da blir nødt til å legge ut på fire-fem timers reise hver vei til nærmeste BUP. Jeg vet at mange tenker at de teknologiske løsningene er kommet så langt og terapi på nettet er bra, særlig for ungdom som er så kjent med nettet. Jeg vil likevel insistere på at de menneskelige møtene er viktige for barn, og også for ungdom. De skal ikke være nødt til å nøye seg med «nett-terapi» på grunn av økonomi og/eller reiseavstander. Terapeutene som skal reise hit ut, kan erfare at reiseveien er lang og strabasiøs, særlig på vinterstid. Men er det lettere for syke barn og deres pårørende? Det har kommet signaler blant annet fra barnevernstjenesten om at den lokale psykologressursen som ble tildelt barna, har vært for knapp. I arbeid med barn er samarbeid med deres nærmeste særlig viktig. Det tar tid og ressurser, men er nødvendig. De timene som går til dette arbeidet, er vel anvendt for å begrense livslang skade som lett kan bli resultatet dersom hjelpen i barneårene uteblir. Dette har vi sett altfor ofte i rus- og voksenpsykiatri-tjenestene. Da koster det – for enkeltmennesker, deres pårørende (både barn og voksne) og for samfunnet. Når skaden har inntruffet, må prisen betales.

3. Forebyggende enhet – samfunn og folkehelse

Parallelt med behandling må man tenke forebygging. Norsk psykologforening prioriterer tidlig innsats og lokalt folkehelsearbeid. Gode lokalmiljø kan skape trivsel og livskvalitet og hindre at problemer utvikler seg til alvorlig sykdom. Som målrettet innsats mot ensomhet vil vi etablere møteplasser for voksne/eldre og fritidsaktiviteter for barn/unge – tilgjengelige for alle. I forebyggende arbeid kan kommunepsykolog bidra med undervisning, samfunnsplanlegging og folkehelsearbeid. Andre aktuelle yrkesgrupper i dette arbeidet er: folkehelsekoordinator, kommunelege (gjerne med spesialitet i samfunnsmedisin), sosionom og helsesøster (helsesykepleier).

4. Krise- og traumekompetanse

Psykologfaglig kompetanse bør også benyttes i utvikling av et operativt psykososialt kriseteam. Det er viktig at psykologen har god krise- og traumefaglig kunnskap. Selv om en ny taushet har senket seg over «Kjøllefjord-saken», er den faktisk ikke løst. Det er mange som fortsatt lider under senskader, både ofre, pårørende og hjelpere. Saken blir ikke borte, selv om det for tiden ikke snakkes om den i det offentlige rom. Slike saker må snakkes om for å kunne løses. Det nytter ikke å tie dem bort. Da utvikler de seg til å bli kroniske problem som blir stadig vanskeligere å ta tak i. I tillegg til «Kjøllefjord-saken» finnes også andre vold- og overgrepssaker. For øvrig er traumekunnskaper viktig ikke bare for Lebesby kommune, men for alt helsepersonell som arbeider i Finnmarks-kommuner. Finnmarks spesielt traumatiske krigshistorie setter fortsatt dype spor i befolkningens helse. Dessuten representerte fornorskningen grov strukturell vold. TK Traumekurs i samarbeid med Norsk psykologforening avd. Finnmark og Nettverk for kommunepsykologer i Finnmark arrangerer to dagers kurs i traumehåndtering og traumefaglig veiledning i Kjøllefjord 25. -26. juni 2019. Jeg håper kursledere og deltakere blir tatt godt imot.

5. Psykososialt arbeidsmiljø

Norsk psykologforening ønsker å bidra til at kommunen arbeider mer systematisk med å skape godt psykososialt arbeidsmiljø for egne ansatte. Fagfolk kan ikke bare yte tjenester. Arbeid innen psykisk helsetjeneste er arbeid under høy risiko for emosjonell slitasje, sekundærtraumatisering, arbeidsrelatert stress osv. Hjelperne må også bli ivaretatt. Kommuneledelsen har lovpålagt arbeidsgiveransvar for arbeidsmiljøet. Det er den beste måten å sikre gode lokale helsetjenester over tid. Å være arbeidsgiver for høykompetent arbeidskraft fordrer at de ansatte har handlingsrom med beslutningsmyndighet og trygge forutsigbare rammebetingelser for forsvarlig fagutøvelse.


Oppsummering

Jeg vil be dere om å sette psykisk helse høyt på den lokalpolitiske dagsorden. Om folk får nødvendig helsehjelp skal ikke være opp til tilfeldighetene eller avhengig av hvem som innehar hvilke posisjoner i lokalsamfunnet. Dette er et felt som stadig kommer inn i en blindsone og blir forsømt. Arbeid for psykisk helse trenger virkelig all deres omtanke og beskyttelse. Jeg har sett hvor fort helsetjenester for psykisk syke kan raseres. Det er så sårbart. Og det er noen som betaler prisen: det kan være din nabo, din venn, din partner, ditt barn, din forelder, din kollega, din medborger eller deg selv til slutt. Vi har alle en psykisk helse som vi med fellesskapets hjelp må ta vare på.


Jeg ønsker dere alle et godt valg!

Vedlegg

Lebesby kommune

Lokalpolitikere

Kjøllefjord, 03.04.2019

Psykisk helse

Psykiske lidelser utgjør en av våre største helsemessige utfordringer og rammer den enkelte, pårørende og lokalsamfunnet. Et godt psykisk helsetilbud i kommunen er viktig for at folk skal få den hjelpen de trenger, så tidlig som mulig, der de bor. Hjelp til å mestre skolen, til å stå i jobben, til å ha det godt med seg selv og andre.

Vi vil:

  • At psykisk helsehjelp skal være tilgjengelig i en lavterskeltjeneste. Alle som har behov for det, skal få tilgang til et trygt og kvalitetssikret tilbud.
  • Etablere tverrfaglige helsetjenester som kan skape gode og fleksible løsninger for innbyggerne. Det bør være én dør inn for å få den hjelpen man trenger.
  • Prioritere tidlig innsats og lokalt folkehelsearbeid. Gode lokalmiljø kan skape trivsel og livskvalitet, og hindre at utfordringer utvikler seg til noe mer alvorlig.
  • Bidra til at flere arbeidsplasser i kommunen får økt oppmerksomhet om å skape gode psykososiale arbeidsmiljø.
  • Ha målrettet innsats mot ensomhet. Vi vil etablere møteplasser for voksne og fritidsaktiviteter for barn og unge. Tilgjengelig for alle.

Med vennlig hilsen

Norsk psykologforening avdeling Finnmark (NPFF)

Sigrid Larsen

leder (NPFF)

kommunepsykolog/ psykologspesialist



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags