Hvorfor FeFo bør avhende Nordkapp

FEFO KAN SELGE: – FeFo har ikke, og har aldri hatt, noen unntaksfri regel om å ikke selge grunn. Det finnes en lang rekke eksempler på at FeFo har solgt, skriver Ole-Martin Jensen.

FEFO KAN SELGE: – FeFo har ikke, og har aldri hatt, noen unntaksfri regel om å ikke selge grunn. Det finnes en lang rekke eksempler på at FeFo har solgt, skriver Ole-Martin Jensen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– FeFo har både juridisk adgang, og dokumenterbar evne til å selge fast eiendom. Dette er ikke tvilsomt, skriver advokat Ole-Martin Jensen i et brev til Nordkapp kommune.

DEL

Meninger1 Tema

Rådmannen i Nordkapp kommune har fått i oppdrag å utrede muligheten for at kommunen kjøper Nordkapplatået fra Finnmarkseiendommen (FeFo), som i dag fester det bort til ANS Nordkapp 1990. Spørsmålet er om FeFo er villig til å avhende området basert på et frivillig kjøp/salg, slik at kommunen overtar som grunneier og bortfester for fremtiden.

Dette er et privatrettslig spørsmål. Det betyr at det i prinsippet er uavhengig av det pågående arbeidet med områderegulering av Nordkapphalvøya. Spørsmålet er likevel særlig aktuelt akkurat nå, fordi det ligger an til en ny og langvarig festekontrakt for Nordkapplatået fra årsskiftet 2018/2019.

Diverse pressemeldinger og brev som er tilgjengelig på internett, forteller meg at Nordkapp kommune kom med en lignende forespørsel i 2006. Etter sigende fikk man avslag fordi festevilkårene for Nordkapplatået løp frem til 2018.1 En slik begrunnelse vil ikke være gyldig nå.

Når saken skal behandles av styret i FeFo, vil retningslinjer, verdier og prinsipper stå i sentrum. Det sentrale spørsmålet vil være *hvorfor* FeFo bør overdra grunnen. Hvorfor bør eierskapet overføres til kommunen?

Hvorfor bør lokalbefolkningen eie Nordkapp? I dette brevet vil jeg argumentere for at et eierskifte bør finne sted. Jeg vil særlig vise at Finnmarksloven ikke bare åpner for, men støtter et lokalt eierskap av Nordkapplatået.

2 Relevans

Når spørsmålet om salg av Nordkapplatået skal på bordet, er det et såpass stort og viktig spørsmål at beslutningstakerne i styret bør ha en overbevisende begrunnelse fra kommunen. FeFo har nemlig et utgangspunkt; en nedskreven hovedregel i sin langsiktige strategiplan, om å ikke selge eiendommer.

FeFo ønsker altså som hovedregel ikke å selge. Denne hovedregelen må vi bare forholde oss til. Men heldigvis er det ikke nødvendig å endre den prinsipielle hovedregelen for å få til et eierskifte. Nøkkelen til Nordkapp ligger nemlig innebygget i begrepet «hovedregel». Det eksisterer ingen hovedregel uten unntak. En hovedregel uten unntak er ingen hovedregel, men en absolutt regel.

La meg være helt tydelig: FeFo har ikke, og har aldri hatt, noen unntaksfri regel om å ikke selge grunn. Det finnes en lang rekke eksempler på at FeFo har solgt. FeFo har ikke bare solgt; de har på sett og vis satt tomtesalg «i system». På sine nettsider har for eksempel FeFo etablert et webbasert søknadsskjema for forespørsler om tomtekjøp. FeFo har også nedfelt skriftlige retningslinjer til publikum for hvordan pris ved tomtesalg normalt bør fastsettes.

På et mer overordnet nivå – som jeg straks kommer tilbake til – er FeFo underlagt Finnmarksloven som forutsetter at FeFo skal kunne avhende eiendom. Kort sagt: Den som måtte hevde at FeFo ikke kan overdra Nordkapplatået, tar feil. FeFo har både juridisk adgang, og dokumenterbar evne til å selge fast eiendom. Dette er ikke tvilsomt.

Spørsmålet er derfor om FeFo har gode nok grunner til å selge. Arbeidet ligger altså i begrunnelsen. Uten en begrunnelse faller vi tilbake på hovedregelen. La oss derfor se på noen reelle begrunnelser for å overføre Nordkapp til Nordkapp kommune.

3 Loven

Finnmarksloven regulerer FeFos virksomhet. Paragraf 10 fastslår hvordan FeFo skal behandle saker om avhending, altså salg, av fast eiendom.

I § 10, første avsnitt, står følgende skrevet:

«I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer etter § 4 skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.»

Denne regelen gjelder tilsvarende i saker om salg eller bortleie av eiendom (jfr. § 10, fjerde avsnitt).

Når FeFo skal behandle spørsmålet om Nordkapplatået, er altså FeFo pålagt – ved lov – å vurdere hvilken betydning et eventuelt salg vil ha for:

  • Samisk kultur;
  • Reindrift;
  • Utmarksbruk;
  • Næringsutøvelse;
  • Samfunnsliv

Dersom FeFo ikke vurderer disse momentene, vil FeFo bryte Finnmarksloven. FeFos økonomi (inntekter) er ikke nevnt i Finnmarksloven § 10. Økonomiske konsekvenser for FeFo er altså ikke blant de momentene som loven krever at FeFo skal vurdere. Jeg kommer likevel til å berøre FeFos inntekter nedenfor. Dette fordi en avhendelse av Nordkapplatået vil få en økonomisk konsekvens for FeFo.

Festeinntektene fra platået vil nemlig gå til kommunen, i stedet for FeFo, dersom et salg blir gjennomført. Spørsmålet FeFo må stille seg, er hvilken betydning dette kan, og ikke minst bør, tillegges.

Momentene i Finnmarksloven § 10 er ikke listet opp i prioritert rekkefølge. Det er altså ikke slik at «samisk kultur» er det viktigste kriteriet, mens «samfunnsliv» er det minst viktige kriteriet. Loven er utformet slik at alle de nevnte momentene skal tas inn i vurderingen – i alle saker om salg.

Jeg velger å fokusere på de momentene som FeFo kanskje har minst informasjon om. Momenter som Nordkapp kommune, og samfunnsmedlemmene i Nordkapp kommune, kanskje kan bidra til å opplyse mest om: Hvilke konsekvenser en overdragelse vil ha for «samfunnsliv» og «næringsutøvelse».

4 Samfunnsliv

4.1 Identitet

«Samfunnsliv» er et stort begrep. Når man skal vurdere hvordan samfunnet og samfunnsmedlemmene vil bli berørt av et eierskifte, er det naturlig å starte med hvilket forhold de involverte har til den aktuelle eiendommen. Hvilken form for tilknytning og identitet gjør seg gjeldende for Nordkapplatået, både for de som bor i kommunen og for de som bor i Finnmark for øvrig?

La oss begynne med det åpenbare: Kommunens navn er Nordkapp. Kommunevåpenet symboliserer Nordkapp. (Nordkappfjellet i rød profil mot midnattssolhimmel.) Både nasjonalt og internasjonalt forbindes kommunen med destinasjonen Nordkapp. Ikke bare kommunen som administrativ enhet (organisasjonsnummer 938 469 418) identifiseres av Nordkapp. For lokalbefolkningen er Nordkapp et anker; en grunnvoll, i deres felles identitetsoppfatning. Nordkappværingene har, på tvers av generasjoner, politiske holdninger og livssyn, en helt spesiell, kollektiv tilhørighet til landemerket Nordkapp.

Bare prøv å spørre en innbygger hvor hun bor: Hun bor i «Honningsvåg - Nordkapp!» I «Gjesvær - Nordkapp!» Nordkapp markerer og definerer befolkningens tilhørighet.

Nordkapp feires også hvert år av lokalsamfunnets medlemmer. Blant annet gjennom en festival og en milelang folkemarsj (opp til platået!). Det ligger rett og slett en enestående stolthet over Nordkapp hos kommunens innbyggere.

Finnmarkinger i bred forstand har derimot ikke noen tilsvarende tilknytning til platået. Platået har aldri vært, og kommer aldri til å bli et areal som hovedsakelig frekventeres eller feires av personer fra Hammerfest, Alta, Karasjok, Kirkenes, Vadsø osv. Platået er riktignok en del av Finnmark og kommer alltid til å være det (et eierskifte vil selvfølgelig ikke flytte Nordkapp ut av fylket).

Poenget er at fjellet har en helt annen betydning for Nordkappværingene spesielt, enn for Finnmarkinger generelt. Platået er heller ikke noe jakt-, fiske-, jordbruks- eller reindriftsareal av betydning. Alle vet at platået i virkeligheten er en verdenskjent naturopplevelse for besøkende fra hele jorden, og ikke først og fremst for Finnmarkinger.

Sagt på en annen måte: Det er ikke to hundre og femti tusen Finnmarkinger som stiger ut av cruiseskip, hurtigruteskip, bobiler, fly og andre fremkomstmidler hvert år for å besøke 71* nord. Det er turister. Turister som mottas av Nordkapp kommunes innbyggere. Som trer inn i Nordkapp kommunes administrative område og som nyter Nordkapp kommunes beskyttelse.

Av disse grunnene vil være *riktig* at lokalsamfunnet, representert ved kommunen, får eiendomsretten til Nordkapplatået. Det vil være en riktig beslutning å ta.

4.2 Økonomi

Sunn økonomi er grunnleggende viktig for et velfungerende samfunnsliv. Både for trygghet og bolyst i dag, og for kommunens og innbyggernes utsikter i fremtiden. Tatt i betraktning at Nordkapp besøkes av flere hundre tusen hvert år, og at trenden er økende, skulle man trodd at kommunen gjorde det bra. Svært bra. Man skulle trodd at kommunen både hadde et solid overskudd og en lysende økonomisk fremtid. Slik er det ikke.

Dagens virkelighet er at Nordkapp kommune så vidt overleverer med knapt 1 % overskudd. Dette «overskuddet» er ikke en funksjon av at kommunen gjør det bra. «Overskuddet» er en regnskapsmessig konsekvens av at Nordkapp kommune har blitt tvunget til å skjære ned på kostnader til barnehager, skole, eldreomsorg, kultur, idrett og svømmebasseng. (Svømmebassenget er forresten i så uforsvarlig tilstand at det har måttet stenge ned.) Kutt, kutt, kutt, for å unngå konkurs. For å unngå ROBEK.

Kommunen har i tillegg et stort behov for fellesgodefinansiering innen reiseliv. Kommunen sliter med å finansiere disse tjenestene. Eksempelvis stengte den lokale turistinformasjonen ned driften i år på grunn av manglende finansiering. I praksis sliter kommunen med å opprettholde vertskap og andre tjenester knyttet til reiseliv som følge av den økonomiske situasjonen. Hvor blir inntektene av? Hva eller hvem er det som tilføres rikdommen fra Nordkapplatået? Det er åpenbart ikke kommunen.

Det er heller ikke FeFo. Faktum er at FeFo – siden FeFo ble opprettet i 2006 – har hatt en helt ubetydelig inntekt fra Nordkapp. Festeinntekten er faktisk så lav, at den virker provoserende for utenforstående. Festeinntekten er mindre enn kr 100 000 pr år, som fordelt på antall kvadratmeter festegrunn gir under 10 øre pr. kvadratmeter. Det kan best beskrives som en «fantasileie» for festeren.

Situasjonen endrer seg nå. I 2018 utløper festekontrakten, og ved reforhandlingen av nytt feste står bortfesteren «fritt» til å fastsette nye festevilkår. Det er ingen tvil om at den nye festeavgiften vil bli av en helt annen dimensjon enn dagens avgift. Det ligger med andre ord et nytt inntektspotensial i Nordkapplatået akkurat nå. Spørsmålet er om disse nye inntektene bør gå til FeFo, eller til Nordkapp kommune.

FeFo kan etter Finnmarksloven § 15 dele ut overskudd til «Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkes innbyggere til gode». Det er ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved denne regelen. Det fremstår som en god regel. Men er det riktig at de nye inntektene pulveriseres på Fylkeskommunen/Sametinget/Finnmarks befolkning? Bør den ikke heller tilkomme vertskommunen?

FeFo har klart seg frem til nå med den ubegripelig lave festeavgiften fra Nordkapp. Nordkapp kommune har derimot et himmelropende behov for midler. Midler for å betjene samfunnslivet etter Finnmarksloven § 10. Dersom Nordkapp kommune, i egenskap av å være bortfester, mottok en verdi tilsvarende for eksempel femti kroner – en femtilapp – pr turist, ville kommunen umiddelbart hatt 10-15 millioner å kunne disponere til samfunnslivet.

Som bortfester ville kommunen fått umiddelbare muligheter til å rehabilitere offentlige og kommunale institusjoner og plasser. Umiddelbare muligheter til å betjene nye, kommunale ansatte. Umiddelbare muligheter til å gjøre noe godt for samfunnsmedlemmer som har behov for det, og umiddelbare muligheter til å markedsføre Nordkapp på en bedre måte enn i dag.

Av disse grunnene vil det være *viktig* at lokalsamfunnet, representert ved kommunen, får eiendomsretten til Nordkapplatået. Det vil være en viktig beslutning å ta.

5 Næringsutøvelse

Turistens besøk på Nordkapp varer i gjennomsnitt to eller tre timer. Fra turisten ankommer kaia, til hun skal tilbake i sin flytende, landbaserte eller luftbårne innretning, har hun sjelden tid til noe annet enn personlig forflytning.

Næringslivet i kommunen strever etter turistens minutter utenfor Nordkapp. De få caféene og spisestedene i sentrum, de få opplevelses- og reiselivsaktørene i sentrum og de få suvenirbutikkene i sentrum: Alle kniver om turistens tid. Dermed står det lokale næringslivet til dels i konkurranse med selskapet (selskapene) som virkelig høster av turistenes destinasjon; Rica/Scandic.

En slik konkurranse kan prinsipielt sett hevdes å være bra, eller i alle fall uunngåelig. Det er selvfølgelig både riktig og viktig at lokale næringsaktører finner måter å utnytte turiststrømmen så langt det er mulig. Men det er ikke konkurransen, eller «ringvirkningene» av Nordkappturismen som er problemstillingen.

Problemet er at det i dag består et direkte usunt motsetningsforhold; en mistenkeliggjøring og en utstrakt bruk av anklager – om urettferdighet, om ulovligheter, om prinsipper – mellom lokalt næringsliv og Rica/Scandic. Kombinasjonen av «fantasileie», høye bompengebeløp, kontrakter mellom en fester som er eid av 4 enkeltpersoner sørfra og Nordens største hotellkjede, er både provoserende og umotiverende.

Dette er uheldig. Det er beklagelig at næringsaktører i dag peker på urettferdighet, grådighet og «monopolvirksomhet». Det er også skadelig for både næringslivet, festeren og turismen at denne type negativitet tvinger seg frem i media, sosiale nettverk og på gaten.

Det som i hvert fall ikke er bra, er at FeFo er en «brikke» i dette. FeFo er den som eier og leier ut hovedattraksjonen til de 4 personene som kontrollerer inngangsporten. Rivelsrud-familien er bokstavelig talt grunnleggende avhengig av FeFo. Slik bør det ikke være.

Det vil ikke gi noe mer til verken næringslivet, turistene eller lokalsamfunnet at FeFo tar de nye inntektene fra Nordkapplatået. At Rica/Scandic må betale en høyere festeavgift til FeFo vil ikke gagne noen av aktørene som har direkte tilknytning til Nordkapp. Tvert imot vil det være til skade for disse aktørene. En høyere festeavgift til FeFo vil nemlig gi festeren dårligere økonomisk grunnlag for å foreta investeringer som i det minste indirekte kunne ha kommet samfunnslivet og næringsutøvelsen til gode.

Den høyere festeavgiften bør i stedet tilkomme kommunen og samfunnslivet, som tilrettelegger for lokal næringsutøvelse. Nærhet mellom forvaltning, eierskap og ressurser vil sikre legitimitet. Det vil også styrke FeFos legitimitet.

En ny ordning vil dessuten erstatte negativitet med takknemlighet. Takknemlighet til FeFo og takknemlighet til Rica/Scandic. Slik *bør* det være.

6 Avslutning

Nordkapplatået har nasjonal betydning. I likhet med FeFo representerer kommunen et langsiktig eierskap. Lokalt eierskap og forvaltning vil bidra til å forvalte området i tråd med fellesskapets interesser.

Kommunen som grunneier vil ha sterk legitimitet i lokalbefolkning så vel som i reiselivsnæringen. Et eierskifte vil også fjerne støy og kontrovers knyttet til eierskap av Nordkapp som har preget det offentlige rom i flere tiår.

FeFo har en avgjørende rolle i Nordkapps fremtid. Nå er tiden kommet for å ta en stor beslutning. La det være en klok og velbegrunnet beslutning.

«FeFo ønsker å stimulere til lokalt eierskap og positiv samfunnsutvikling.»

- Finnmarkseiendommen, Strategisk plan, vedtatt i styret 15. desember 2015.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags