«Et slikt ran av Finnmark og Nordkapp må foten settes ettertrykkelig ned for»

DEBATT: Det ble debatt i rådhussalen da Statoil hadde invitert til møte med politikere og folk i Nordkapp.

DEBATT: Det ble debatt i rådhussalen da Statoil hadde invitert til møte med politikere og folk i Nordkapp.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Statoil må heller kjeppjages fremfor at lokaldemokratiet i Nordkapp bøyer seg fremover og lar oljegiganten gjøre som man vil, skriver Arne Reginiussen i denne ukeslutten.

DEL

MeningerUKESLUTT: Statoil kom denne uka med nyheten om investeringer for fem milliarder i Askeladd, del to av utbyggingen av Snøhvit-feltet. Prosjektet vil forlenge levetiden til Snøhvit-anlegget, kanskje også utover 2055.

Samtidig er det slik at det har ligget i kortene at denne beskjeden skulle komme. Det er egentlig ikke så mye mer enn det som naturlig skjer i et felts levetid. Selv om det selvsagt er en gladnyhet, så er det egentlig mer en bekreftelse på at Statoil utnytter Snøhvit slik de hadde tenkt fra starten. Askeladd var faktisk det første feltet som ble funnet, og har hele tiden vært med i ressursgrunnlaget for Snøhvit.

Det er neppe tilfeldig at nyheten kommer samme uke som en slukøret prosjektleder for Johan Castberg, Knut Gjertsen, reiste til Honningsvåg. Der serverte han nyheten om at Statoil har planer om å omlaste i Sarnesfjorden og sende oljen rett til markedet. Med disse to ganske så forskjellige beskjedene med få dagers mellomrom er det ikke så rart om man sitter med en følelse av at her har man rigget slippet av de to nyhetene. Kanskje har man tenkt at gladnyheten på Melkøya dagen før skulle stagge kritikerne, i alle fall litt.

Det var imidlertid ikke tilfellet i Honningsvåg. - Dra en viss plass, var den klare beskjeden fra Rolf Arne Nicolaisen, mens Harald Eriksen mente beskjeden var «som å spytte oss i auan». Det var med andre ord klare ord for pengene da man gjestet Nordkapp kommune.

Og det er jo enkelt å forstå frustrasjonen etter champagnen som ble sprettet tilbake i 2013. Det var ikke måte på hva man lovet og hva som skulle komme i Nordkapp. Til Statoils forsvar så var oljeprisen da på 110 dollar fatet. Men likevel, lovnadene kom. Det er ikke greit når de da ikke følges opp. Det var en uvanlig ydmyk og spak oljetopp som gjestet Honningsvåg i nevnte Gjertsen. Det var tydelig at han hadde gruet seg lenge til å legge dette frem.

Nordkapp-samfunnet ble helt klart lovet terminal. Derfor er det stor grunn til å være skuffet. For det er noe helt annet man nå får. En omlastning til tanker er en form for nødløsning. Den gir selvfølgelig gir en del inntekter lokalt, særlig for havna, men i den store sammenhengen betyr det faktisk ikke all verden. Så ærlig må man kunne være.

Statoil sa imidlertid at en terminalløsning ikke er lagt bort, men lite tyder på at det kommer slik som det ser ut nå. Det lille håpet man har igjen å klynge seg til i Nordkapp er at en terminal en dag skal bli lønnsom. Det kan faktisk skje når OMV kommer med sitt Wisting og Lundin er klar med Alta Gotha. De to selskapene ligger imidlertid ett par år bak Statoil i løypa og mye er fortsatt usikkert.

Mange er også bekymret for at Sarnesfjorden skal brukes til oljeomlastning. Det utføres allerede i dag en delomlastningsoperasjoner i fjorden, og den er på mange måter ideell for slik virksomhet med sin beliggenhet og dybde. Samtidig er det selvfølgelig en risiko forbundet med slike operasjoner. Myndighetene må være på banen for å stille knallharde krav dersom det bli iverksatt en slik løsning.

Alt i alt er tilliten til Statoil trolig kraftig svekket i Finnmark med det som har skjedd den siste tiden. Det hjelper ikke å komme med en gladnyhet som hele tiden har ligget i kortene og avspise Nordkapp-samfunnet. Det er heller ikke mange månedene siden Hammerfest ble vraket til fordel for Harstad i kampen om driftsorganisasjonen for Johan Castberg, uten at man kan ha den helt store forståelsen for argumentene.

Statoil bør vokte seg kraftig for å fortsette den linjen de nå har lagt seg på. De opptrer nemlig som en grådig kjempe som kommer og forsyner seg av råvarene i Finnmark, mens de ønsker å legge igjen minst mulig. Slik opptreden gir flashback til fordums tider der finnmarkingene ble utnyttet av grådige kjøpmenn fra Bergen og omegn for profitt. Det er litt slik det føles når de høye herrer i Statoil står og predikerer i vårt fylke. Det er mange unnskyldninger og beklagelser. Det gir lite penger i kassa. lite verdiskapning og lite ringvirkninger.

Statoil kan beklage så mye de vil, men når de gang på gang kommer med skuffelser eller smuler så vil folk i Finnmark på et tidspunkt synes at nok må være nok. Det punktet begynner man nå å nærme seg.

Dersom Statoil ønsker å ha aktivitet i Barentshavet, så må de også rigge seg til for det i dette området. Finnmark har ikke noe ønske om å være råstoffleverandør. Det er ingen grunn til at ikke prosjektene skal styres i de områdene hvor verdiskapningen skjer.

Vi vil på det sterkeste advare selskapet mot å videreføre den holdningen de har inntatt. Da vil den goodwill man har opparbeidet seg gjennom årenes løp raskt være visket bort.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags