Gå til sidens hovedinnhold

Den koker vi? Not!

Ukeslutt

(iFinnmark)

Da har vi straks lagt bak oss nok en arbeidsuke. Det går ubønnhørlig mot det Jokke og Valentinerne kaller «den kalde, fine tida». Jeg ser enkelte tørrtrener med den høyre tommeltotten, og er mer enn klar for en ny scootersesong.

Men ennå er det strålende høstfarger som gjelder, og det har ikke vært så aller verst temperaturmessig. Selv har jeg raket litt løv, og vurderer sterkt om jeg denne helga skal ta inn gressklipperen for vinteren. Hagemøblene på terrassen bør vel også stues bort. Det holdt for øvrig en «høststorm» her i Lakselv å fikse for meg her om dagen. Men jeg slapp med skrekken. Det var kun søppeldunken som fikk pendlerstatus, og tok en midlertidig flytting til naboen.

Mange av dere kjente vel på en annen skrekk sist mandag. For plutselig var både Facebook og Instagram nede for telling. Skrekk og gru, hva skulle man nå finne på?! Noen av dere var så smarte, at dere sneiet innom iFinnmark i stedet. Vi hadde betydelig flere lesere denne mandagen, enn normalt. Det synes vi er utrolig hyggelig, og det må dere gjerne fortsette med, selv om fjesboka nå er oppe og går igjen. Og dette ble nok ikke Facebooks død, selv om de ifølge næringslivsnettstedet E24 tapte anslagsvis 50 milliarder kroner (!) denne kvelden de tok en timeout.

Døden til hunden Kiira har preget nyhetsbildet her i Finnmark de siste ukene, og selvfølgelig også arbeidshverdagen for oss bladfyker. I det siste har det dreid seg mest om hetsen og truslene på sosiale media mot hele reindriftsnæringa. Leder i Norske reindriftssamers landsforbund, Ellinor Marita Jåma, fortalte meg at hun ikke har opplevd maken i sitt 42-årige liv. Og at det er alvorlig, tyder det vel på når selveste landbruksminister Olaug V. Bollestad (KrF) ringte meg, og lurte på om vi hadde noen spaltemillimeter til henne hvor hun ville gå i rette med hetsen.

Les også

Bollestad er både hundevenn og reindriftsminister: – Jeg er berørt av «Kiira-saken» og netthetsen er uakseptabel!

Damen som kaller seg Fru Larkins på Instagram, og stadig poster bilder av mannen sin (Herr Larkins) i baris, vet at hun ikke har mange dager igjen i jobben. Det samme er tilfelle for Frank Bakke-Jensen som skal over til ny jobb i Bergen. Og Raymond Robertsen må også se seg om etter en ny jobb. Nå det er nok én og annen politiker i Finnmark som venter spent på om de får en telefon fra Jonas eller Trygve. De to jeg trodde var de mest opplagte finnmarkingene i regjering, Bergstø og Kaski fra SV, røk ut før det hele fikk begynt. Så får vi se om Helga Pedersen blir sameminister, slik avisa Ságat krever på lederplass, eller om det kanskje blir Johan Vasara som blir statssekretær for samiske saker.

Uansett, den mest gledelige samiske saken jeg har meldt om i det siste – midt under Kiira-bråket – er at det er rekordpriser for reinkjøttet som reineierne leverer til de to reinslakteriene i Finnmark.

Les også

Rekordpriser til reineiere for reinkjøtt: «Den koker vi!»

Bossen på Finnmark rein, Are Smuk Figved, sier at blant andre TV-personlighetene Truls og Hellstrøm har «skylden» for at søringene virkelig har fått øynene opp og smaksløkene klare for denne delikatessen. Personlig liker jeg best den aller første «promovideoen» for reinkjøtt fra 1984, da Ingrid Espelid Hovig besøkte Brita Mattisdatter Gaup hjemme i Eiby utenfor Alta.

For også mange her hjemme i Finnmark liker reinkjøtt. Skavet reinkjøtt er en av mine egne personlige favoritter. Jeg vet at mange av dere kaller denne retten for «finnbiff». Men språkprofessor Ole Henrik Magga har sagt til meg under et intervju engang at vi like godt kan droppe «finn», da det er et belastet ord. Han mener skavet reinkjøtt er mer «to the point», som vi sier på nynorsk. Så da hører vi på proffen, og kaller det for skav!

Skulle du mot formodning ikke kunne oppskriften på Samelands nasjonalrett, så iler jeg til med et middagstips for denne helga: Du trenger aller først 800 gram reinskav for fire personer (får du store gutter som meg på besøk, vær kreativ med den lille gangetabellen!). Du kan selvfølgelig mekke skaven selv, ved å skjære den av en halvfrossen reinbog. Gidder du ikke det, finner du ferdig skav i fryseren hos en nærbutikk med respekt for seg selv.

Videre trenger du 250 gram frisk sopp i biter. Sopphøsten i Finnmark har vært helt vanvittig fin i år, ifølge min svigersøster Tanja. Hun har vært ute med kniv og soppkurven sitt, og kommer stadig innom og viser stor, fin steinsopp hun har funnet i skogene utenfor Lakselv. Er du som meg, og ikke er bevandret i soppinnhøstingen, skal vi ikke friste skjebnen. Jeg vil liksom ikke at du skal risikere verken livet – eller dialyse resten av livet – på grunn av at nyrene sviktet som følge av at du spiser giftig sopp. Så da går det med sjampinjong, kantareller eller eventuelt østerssopp fra den allerede nevnte respektable nærbutikken.

Videre anbefaler jeg 3 ss smør til steking, 0,5 ts nykvernet pepper, 1 ts salt, 3 skiver geitost (Nei, du skal ikke smøre matpakke underveis i middagslaginga. Men brunosten lager en skikkelig god viltsmak i sausen!), 3 dl crème fraîche (selv liker jeg best seterrømme, men her prøver jeg å gi sunne middagstips), 0,5 dl vann og 1 dl viltkraft. Og hvis du på død og liv vil ha litt «gress» til kjøttet: 1 terning grønnsakbuljong og 1 dl bladpersille.

Brun kjøttet i smør i en panne på sterk varme sammen med soppen. Dryss på salt og pepper. Legg det over i en gryte. Tilsett crème fraîche, vann og viltkraft før du smuldrer buljongterningen oppi. La gryten småkoke i ca. 10 minutter. Dryss over finhakket persille og tilsett geitost og tyttebærsyltetøy. La det trekke i 5 minutter. Smak til med salt og pepper. Som tilbehør: Kokte poteter, eller aller helst hjemmelagd potetmos (pose går). Smørdampet rosenkål er godt til. Og i glasset har du hva du vil!

Da gjenstår bare å ønske: God appetitt. Og god helg.

Kommentarer til denne saken