Årets første 6 måneder har gitt en innbyggernedgang på 150 personer. Tar man i betraktning at innbyggertallet i landet øker forverres bildet, den relative befolkningsnedgangen blir da enda høyere.

Alarmklokkene ringer nok en gang.

En bærekraftig bosetting i framtiden krever betydelig innflytting til kommunene i Finnmark. Det forutsetter samarbeid mellom kommunene, en offensiv regional medvirkning fra den nye fylkeskommunen og et bredt spekter av virkemidler der regjering og Storting må bidra aktivt.

Finnmark Arbeiderparti viser til statsminister Jonas Gahr Støre sin nordområdetale i Tromsø der han så tydelig vektlegger sammenhengen mellom nasjonens interesser og bosetting i vår region. Dette understrekes ytterligere av den sikkerhetspolitiske situasjonen Europa nå står i med Russlands invasjon av Ukraina.

De demografiske utfordringene i distriktene er godt dokumentert i NOU-rapportene fra Distriktsdemografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget. Menon-rapporten fra Nord-Varanger bekrefter og viser enda tydeligere de langsiktige konsekvensene i folketallsutviklinga dersom det ikke tas grep raskt.

For å snu befolkningsutviklinga i Finnmark og tiltakssonen er det viktig med tiltak for småbarnsfamilier og unge nyetablerere. Vi må legge til rette for attraktive samfunn og moderne arbeidsplasser. Derfor er det på tide å innføre gratis barnehage og SFO som et krafttak i tiltakssonen og vi må styrke rammene i boligpolitikken for nyetablerere. Det må være attraktivt å etablere seg i nord. Tidligere evalueringer av tiltakssonen viser at de personrettede tiltakene har størst virkning.

Finnmark Arbeiderparti krever at det settes inn kraftfulle virkemidler både på kort og lang sikt. Vi er svært godt fornøyd med næringsministerens og regjeringens raske oppfølging av Øst-Finnmark når krigen brøt ut. Men vi mener at også følgende tiltak må prioriteres:

Styrke kommuneøkonomien ytterligere slik at kommunene både kan sikre gode tjenester til befolkningen samtidig som de gjøres i stand til å jobbe aktivt med nærings- og samfunnsutvikling og bo- og blilyst

  • Fortsatt øke potten til regionale utviklingsmidler som setter fylkeskommunen i stand til å bidra til utvikling av mulighetene som ligger i bl.a. sjømat, reiseliv og energisektoren
  • Gjeninnføre ordninga med investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter gjennom Innovasjon Norge
  • Bidra til raskere saksbehandling i NVE knytta til arbeidet med konsesjon for 420kV-linja til Varangerbotn
  • Få klimaforskningsprosjektet COAT inn på statsbudsjettet
  • Redusere flyprisene
  • Sette i gang en gjennomgang av helheten i tiltakssonen, men starte med å innføre gratis barnehage og gjennomføre en kampanje for å markedsføre virkemidlene.
  • Bruke statlige arbeidsplasser som et strategisk virkemiddel for å styrke aktivitet i kommunene. Herunder også desentraliserte statlige nærtjenestesenter som sørger for en tilstedeværende stat.
  • Sikre finansiering av den nye fylkeskommunen.
  • Vi forventer oppstart i 2023 på NTP-prosjektene E45 Kløfta og riksvei 94 til Hammerfest.
  • En kraftfull satsning på tvers av flere sektorer, som utdanning og forskning, ressursforvaltning, næring og samferdsel.
  • Økt satsing for å styrke samisk språkopplæring.
  • En større satsning på havner og farleder.


På lang sikt er det en rekke tiltak som må gjennomføres og vi viser i den sammenhengen til vekstplanen for Nord-Norge. Her vil vi trekke fram følgende viktige punkter:

  • Satsing på infrastruktur; kraft, veg, rassikring og havneutbygging.
  • Legge til rette for grønn industriell utvikling.
  • Utvikle modeller for desentraliserte studietilbud.
  • Sørge for nye oppgaver til fylkeskommunene.
  • Sikre lokal verdiskaping gjennom innholdet i ny kvotemelding.
  • Ny statlig virksomhet legges til Finnmark.