På gjensyn, Nordkapp

SLUTTER: Stine Serigstad slutter som journalist i Finnmarksposten. Hun flytter til Jørpeland og skal jobbe for lokalavisen Strandbuen.

SLUTTER: Stine Serigstad slutter som journalist i Finnmarksposten. Hun flytter til Jørpeland og skal jobbe for lokalavisen Strandbuen. Foto:

– Det er godt å vite at jeg kan komme tilbake. Om og om igjen, skriver journalist i Finnmarksposten, Stine Serigstad.

DEL

MeningerTiden min på Magerøya er over. For denne gang.

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette stedet har forandret meg. Aldri har jeg møtt et rausere folk. Aldri har jeg møtt folk med lignende engasjement, patriotisme, temperament og med så mye kjærlighet.

Det er hardt her. På mange måter. Værhardt – for herregud så glad jeg er for at vinteren foran meg blir uten snømåkking. Jeg vil gjerne ha snø. Men ikke måkking.

Hardt, ja. Det er harde konfrontasjoner, harde ord, harde bud. Harde stormer. Beinharde politikere på hver sin kant. De kjemper for det de mener er rett. For det de føler er best for folket. Det er beundringsverdig.

Folk diskuterer hardt, drikker hardt, elsker hardt. Det liker jeg.

Det er tøft å være journalist i et sånt samfunn. Jeg har ofte følt at alles øyne er på meg og min penn. Til og med når jeg ikke har vært på jobb. Jeg har aldri følt meg anonym her - og jeg innrømmer glatt at det gleder jeg meg til å være.

Men! Jeg er sikker på at tiden min har gjort meg og beinet i nesen min litt hardere. Og det har jeg hatt godt av.

Det er mye jeg tar med meg herfra. Jeg tar med meg midnattssolen og nordlyset. En liten bit av Gjesvær og en stor bit av Nordvågen. Jeg tar med meg Alter Ego, Moillrock og Oggasjakka. Jeg tar med meg evigvarende nachspiel. Glitter og Fireball og snakkes i måjja.

Jeg vil aller helst ta med meg alle som har gjort tiden min her fantastisk. Dere vet så godt hvem dere er. Ingen nevnt, ingen glemt. Overhodet ikke glemt.

Kanskje dere syns jeg sutrer for mye nå, men det får dere bare tåle. Jeg syns det er vanskelig å dra herfra, men det er godt å vite at jeg kan komme tilbake. Om og om igjen.

Jeg vil ikke si hadet. Så. På gjensyn, Nordkapp.

PS: Jeg sender en ekstra varm klem til min venninne Greta. Sommerfuglen på forsiden av avisen er til deg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags