Gå til sidens hovedinnhold

Hva skjer i Nordkapp?

Folketallet i Nordkapp synker dramatisk. Siste år ble det 87 færre innbyggere enn forrige år. Netto fraflytting på 69 personer samt at det døde 19 flere enn det ble født. Skal det fortsette slik og er det noe som kan gjøres fra oss som innbyggere?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronapandemien har skapt en usikker situasjon som er vanskelig å gjøre noe med. Men om vi ser bort fra koronaviruset er dette ikke noen ny og overraskende utvikling.

Trenden er klar i Nordkapp: Vi blir færre innbygger – spesielt ungdommer og jenter i fertil alder som gjennom fødsler kan kompensere for folketallsnedgangen. Situasjonen er selvforsterkende. Kommunene får flere voksne og eldre personer. Antall yngre personer blir færre. Dermed også færre som er i alderen hvor fødsler er naturlig og flere som har passert tidspunkt for fødsler. Statistikker og utvalg har slått dette fast.

Distriktene er i ferd med å bli naturskjønne gamlehjem og kirkegårder.

Jeg har i et tidligere leserinnlegg tatt til ordet for likestille jenter i og utenfor arbeidslivet ved å la dem få like mye fødselspenger og de samme vilkår. I dag er det en stor forskjell hvor de yrkesaktive er de klare vinnerne økonomisk. Både får de mer i fødselspenger, vil være brukere av subsidierte barnehager og opptjener pensjon gjennom å jobbe.

Å velge karriere premieres framfor de som ikke er yrkesaktive av ulike grunner. Dette er en nasjonal sak, som stortingsrepresentantene fra Finnmark oppfordres å ta opp. For nedgangen i fødsler er størst i Finnmark av hele landet. Siden 1990 har antallet fødsler sunket med 50 prosent i Finnmark. Det krever nye tiltak for Finnmark!

Lokalt er det mange som forsøker å holde hjulene i gang. Næringslivets strev for å holde antallet sysselsatte er kjempeviktig for ikke å miste arbeidsplasser. Om det er mulig å utvikle dagens næringsliv ytterligere – spesielt innen fiskerinæringa - og dermed få flere arbeidsplasser, er jeg ikke sikker på.

Der savner jeg debatt om hva som er mulig i Nordkapp med innspill fra næringslivet selv. Fiskeri er krumtappen i Nordkapps næringsliv med store positive ringvirkninger innen mange næringer. Kommunen burde ta initiativ her som en del av sin rolle som samfunnsutvikler, i samarbeid med krefter innen næringsutvikling lokalt og på regionalt plan.

Å tro at en midlertidig ansatt næringskonsulent skal være løsningen, slik politisk ledelse gjør, viser i beste fall en naiv holdning til komplekset med næringsutvikling. Med de fiskemengder som ilandføres (hvitfisk) og produseres (laks) i Nordkapp kommune, burde det danne grunnlag for en industriell utvikling som sysselsatte mange flere enn det vi opplever i dag.

Dessverre har koronaen vist hvor sårbart reiselivsnæringa. En næring som er stor i Nordkapp og med desto større konsekvenser når så vel turiststrømmen både på landeveien og fra cruisebåter uteblir. Her tar næringa selv nå nye initiativ. Supert!

Selv om også fiskerinæringa er regulert gjennom kvoter og har naturlige svingninger, har den over tid vært den mest solide næringspilar kommunen har. Den må utvikles.

Hva så med andre tiltak? I enhver kommune forutsetter vi at det er en god helsetjeneste, et god barnehage- og grunnskoletilbud. Nordkapp har også en topp moderne og god videregående skole. Nordkapp kommune har både et solid og rikt kulturliv.

Vi har kafeer og restauranter, kino, konserter og teaterforestillinger en gang i blant. Honningsvåg har et urbant og kompakt bymiljø. Jeg har ikke hørt et stort rop etter mer av dette. Kommunen nyter godt at tiltakssonens virkemidler. Spørsmålet er om det kan være flere personrettede tiltak som kan bidra til at flere ungdommer blir i kommunen og føder nye generasjoner.

Jo flere i nye generasjoner som har røtter her, jo flere vil søke tilbake til sine røtter om eventyrlyst fører folk rundt om i verden en runde. Derfor blir det viktig å spørre de som er i de yngre generasjoner i dag hva som er deres ønsker og behov. Også her er det kommunens plikt og oppgave å føre fram prosesser som inkluderer oss innbyggere. Prosesser som ikke er gjort en gang og ferdig meg det. Nei, her må det være en pågående prosess som har flere elementer.

Både å utfordre ungdommer for eksempel gjennom ungdomsrådet om deres ønsker og behov ved årlige høringer. En ungdomsplan. Spørre ungdommer under utdanning om hva som skal til for at de forblir i kommunen, eller kommer tilbake etter høyere utdanning, spørre de som flytter til og fra kommunen om årsaker til hvorfor det skjer.

Burde det vært en premiering av hvert nytt barn som fødes, gratis bleier, gratis barnehager i kommunen, gratis kulturskole, baby-svømming i oppvarmet basseng? I det hele tatt krever situasjonen kraftfulle tiltak som kommunen må ta initiativ til og lede an i.

Fordi systemet i kommunene er slikt at det er folkemengden som avgjør hvor store inntekter kommunene har, er det avgjørende å ha mange innbyggere. Kommunens inntekter skal finansiere mange oppgave.

De største er kostnadene innenfor helse/omsorgssektoren og barnehager/skole/undervisning. Synker antallet innbyggere synker også inntektene. Kommunen må stramme inn, kutte utgifter og dermed tilbudet til innbyggerne. Som i neste omgang gjør det mindre attraktivt å bo i Nordkapp. Derfor må kommunen, med politisk ledelse i spissen, gjøre jobben. I dag mangler det trøkk og visjoner.

Nå haster det! Få i gang flere prosesser som får fram svar på hvordan befolkningsutviklingen kan snu. Involver innbyggerne og institusjonene. Kommunen er rik på kompetanse og har nettverk over hele Norge hvor det er enda mer kompetanse.

Tiden er overmoden for konkret handling mot klare mål.