Det er hyggelig å møte Marit Hansen og Linda Hansen i debatt om Nordkapp. Når debattantene ikke uventet også sier at de har hjerter som banker for Nordkapp, er vi langt på vei til å skape en plattform for en positiv meningsutveksling om Nordkapp.

For de som kanskje ikke kjenner Nordkapp-historia så godt, er den dessverre et talende eksempel på hvordan og hvorfor Kjelvik og seinere Nordkapp kommune ble behandlet slik det skjedde da nordkapp-spørsmålet kom opp første gangen. Det var i 1927 og 1928, og Nordkapp-platået var for lengst blitt Norges mest attraktive reiselivsmål. Nordkapp er overhodet ikke noe Nordkaps Vel har skapt. I 1928 hadde Kjelvik kommune, delvis sammen med Måsøy, allerede forvaltet Nordkapp fra det året Kong Oscar besteg platået i 1873, eller i over 50 år. I denne perioden hadde Kjelvik kommune, som Nordkapp het den gangen, klart det rimelig bra og i mange år høstet gode skatteinntekter fra driften på platået.

Nordkapp-fjellet ble i 1928 rett og slett gitt bort til Nordkaps Vel A/S (stiftet i 1927) av staten for noen kroner hvert år. Dette selskapet var igjen eid av hurtigrutene og de største reisearrangører i Norge. Nordkaps Vel møtte store protester fra Skarsvåg som hadde betjent cruiseskipene allerede fra 1880-årene. Og ikke minst lokale politikere og næringslivsfolk i Kjelvik kommune protesterte mot eneretten Nordkaps Vel fikk til hele Nordkapp-platået. Seinere har Nordkapp kommune prøvd å øke sin innflytelse også over Nordkapp-platået gjennom svært konstruktive bidrag. Et middel kommunen brukte var å arbeide aktivt for bedre vei-kommunikasjoner og utbygging av mottakshavn for turistskipene. Både lokalsamfunn og reiselivsnæringa har selvsagt hatt stor nytte av denne innsatsen.

Nordkapp kommune overvant mange hindringer for å få bygd veien til Nordkapp, og langs hele Porsangerfjorden. Kommunen var langt mer forutseende enn Nordkaps Vel når de ytret ønsker om å knyttet Nordkapp-platået til det europeiske veinettet allerede tidlig i 1930-årene. Nordkaps Vel derimot mente etter krigen at det var sjøbasert turisme og ikke bilturisme man skulle satse på. Dessuten forlangte selskapet at kommunen ikke skulle ha lov til å hete «Nordkapp». Nordkaps Vel var rett og slett et reaksjonært selskap.

Kommunen har arbeidet kontinuerlig for å komme i en bestemmende posisjon om Nordkapp-platået. Og klarte det nesten i 1988 da styret i Nordkaps Vel ville selge alle sine aksjer til kommunen for 7 millioner kroner. Dessverre maktet daværende fylkesmann, som også var en sentral medspiller til Nordkaps Vel, å hindre denne handelen. Målet for kommunen var å gjøre reiselivsnæringa til en økonomisk bærekraftig næring for kommunen. I årene 1991 og 1992 slo alle av de relevante, offentlige institusjoner fast at Nordkapp var et friluftsområde etter den norske friluftsloven av 1957.

Den virkelig negative utviklinga skjøt fart da RICA-selskapet kjøpte hoveddelen av hotellene i Finnmark og Nordkapphallen, samt bygslet nordkapp-platået. Fra den gang kom det et klart investeringsfokus for drifta av Nordkapp, noe som er uforenlig med Friluftsloven fordi besøkende måtte betale også for å komme inn på friluftsområdet. I år 2000 var Ricas årlige avkastningskrav fra friluftsområdet på 12,8 prosent, og i 2012 var det på 10,7 prosent. Rica-folkene og selskapene hadde med andre ord svært gode inntekter av denne strategien. Bare avkastningskravet på 10,7 % betød minst 886 millioner i årene fra og med 1997 og til og med 2019. Og det i den delen av reiselivs-Norge hvor friluftsloven skulle gjelde!

Den siste målsettingen til RICA var å omgjøre globen-området av Nordkapp-platået fra å være et verdensberømt friluftsområde til å bli et lukket betalingsområde innenfor bommen. Man skulle bare ha adgang til Globen-området ved å gå gjennom Nordkapphallen! Noe som altså kom fram i Lagmannsretten.

Jeg har flere ganger ment at det ikke er riktig at kommunens ordførere sitter i et styre for Nordkaps Vel a/s. Dette er et selskap som bekjemper den lov som gjelder for Nordkapp, og de støtter da et selskap som har slike ublue krav til profitt, og hvor selskapet motarbeider innflytelsen som Nordkapp kommune har arbeidet for i over nesten 100 år. Det er ikke bra når en tidligere ordfører, og nå på valglista for Nordkapp AP, uttaler at det er næringspolitikken som er viktigst for Nordkapp-platået og ikke friluftspolitikken. Da har man sannsynligvis et problem når domsslutningene ble som de ble. Selvfølgelig er økonomisk avkastning av Nordkapp viktig, men ikke nødvendigvis mest på selve Nordkapp-platået. Men heller i Skarsvåg, Gjesvær, Kamøyvær og i Honningsvåg. Selve den økonomiske avkastningen av nordkappturismen burde IKKE være så fokusert på selve Nordkapp-platået, men på fiskevær og tettsteder på Magerøya. Det er de som må vokse hvis den lokale økonomien skal styrke seg.

Vi må avvikle monopolet på Nordkapp ved at Scandic som nåværende eier ikke lenger får tillatelse til å administrere adgangen til globen-området /nordpunktet. Deres praksis på platået har vist at først RICA og nå Scandic er lite kompetent og troverdig til å ivareta friluftsturismen. Hvis det er nødvendig med ekspropriering og at kommunen overtar all drift av friluftsområdet, da må man ekspropriere.

Så Marit Hansen og Linda Hansen, jeg ser fram til en konstruktiv debatt om Nordkapp, som jeg regner med ikke ender i en negativ meningsutveksling. Dernest håper jeg også at de lokale partiene makter å formulere en felles, framsynt Nordkapp-politikk i tråd med friluftsloven.