Det har blitt dyrere for barnefamilier. For alt øker, bare ikke barnetrygden. Fattigdommen blant familier i Norge har nesten firedoblet seg de siste 20 årene. Vi vet at barnetrygden er den enkeltstøtten som har størst betydning for å redusere fattigdommen.

De aller fleste av oss merker effekten av de økte prisene i samfunnet. Vi tenker oss om både en og to ganger før vi skrur på varmen, tar en dusj, matinnkjøp planlegges nøye og bilen blir oftere stående i garasjen.

De som hadde barn i 1996, husker kanskje at de fikk 970 kroner hver måned i barnetrygd. Og de som hadde barn i 2019, fikk også utbetalt 970 kroner. I løpet av disse årene der barnetrygden sto stille, så har antall barn som vokser opp i en fattig familie økt. Ikke bare økte antallet barn, de siste tjue årene har familiefattigdommen i Norge blitt nesten firedoblet. Fra litt over tre prosent til 12 prosent i dag. Og til 115 000 barn. Mens prisene i samfunnet har økt, sto barnetrygden helt stille. Siden barnetrygden ikke fulgte prisveksten, har realverdien blitt betydelig redusert.

Barna betaler regningen for de dyre prisene

Dårlig økonomi påvirker alle sider av livet, og bidrar til levekårsstress for familier. Fattigdom er en heltidsjobb, og det er ofte selve fattigdommen som hindrer foreldre i å komme seg i jobb. Redd Barna vet at økt inntekt gir familier som har minst et økonomisk pusterom, og løfter mange familier over fattigdomsgrensen. Samtidig vil prisregulering av barnetrygden være et viktig sikkerhetsnett for dem som er rett over grensen. Familier vi har snakket med forteller at det er disse tusenlappene som bidrar til at de har mat i kjøleskapet resten av måneden, at de ikke tar opp kredittlån når strømregninga er høy, eller som gjør at de kan spare opp til skoleturen i slutten av året.

Blir ikke billigere med alderen

I dag får familier med barn over seks år 7 500,- kroner mindre i året i barnetrygd enn de med barn under seks år. Når barnet fyller seks år, reduseres barnetrygden med rundt en tredjedel, selv om de eldste barna trenger barnetrygden vel så mye som de yngste. Alle tenåringsforeldre kan bekrefte at barn ikke blir billigere med alderen. At barnet vokser, merkes godt på mat-, kles- og aktivitetsbudsjettet.

Da Solberg-regjeringen økte den ordinære barnetrygden for de minste med 600 kroner i måneden, hadde dette en positiv effekt. De nyeste SSB-tallene viser nemlig at andelen barn som vokser opp i fattige familier går noe ned blant de yngre, men fortsetter å øke blant de eldste barna. Ifølge SSB kan økningen i barnetrygden være årsaken.

Barna kan ikke vente

Denne høsten ser vi at prisene på mat, strøm og drivstoff øker. Også køene utenfor matsentralene øker. Forbruksforskningsinstituttet SIFO flagger en alvorlig bekymring for økende matfattigdom. Andelen økonomisk trygge hushold er nå under 50 prosent. Barnefamiliene kjenner dette mest. Kan vi virkelig akseptere at så mange familier nå står ukentlig i kø fordi de ikke har råd til nødvendige matvarer?

Det er alvorlig at vi har et samfunn som ikke gir alle barn like muligheter. Barna lever sitt liv nå, de kan ikke vente. Redd Barna mener Regjeringen må gjøre et historisk løft for barnetrygden, og for barna som trenger det mest.