Nordkappsaken har vært en stor belastning for Nordkappsamfunnet over flere år og noen evner ikke å rette blikket fremover. Det er litt trist å følge Knut Bjørn sin ensidige negative retorikk mot næringsaktører og tidligere tillitsvalgte for lokalsamfunnet. Det fra en stemme som en gang i tiden var verdt å høre på. Etter min oppfatning er vi totalt avhengig av å samhandle for å utvikle reiselivet og annet næringslivet. Så blir spørsmålet; hva i himmelens navn er det vi holder på med i denne kommunen? Er det ingen vilje til forsoning skal vi fortsette å være vår egen verste fiende?

For oss næringsaktører som har satset skjorta og sjæla på å skaffe oss et levebrød av å satse i lokalmarkedet, ser på det som skjer i det offentlige rom med stor bekymring. For en akademiker eller en offentlig byråkrat er det sikkert fornøyelig å kjempe for ideologiske standpunkt samt snakke nedsettende om kapitalistiske søringer. Det gir masse likes, oppmerksomhet og sikkert mange heia rop, men det bidrar ikke til vekst og utvikling.

Knut Bjørn oppfordrer de lokale politiske partiene til å enes om en Nordkapp-politikk og der er jeg hjertens enig. Vi er nok ikke enig om man skal forholde seg til realitetene i saken eller drømme om hvordan det burde blitt organisert for mange år siden. I denne kommunestyreperioden har det kun vært fokus på en sak, nordkappsaken, med fokus bakover i tid. Hvis det politiske miljøet evner å tenke fremover, og ta de avgjørelser som gagner lokal samfunnet, så vil de ha en mulighet til å lykkes med den oppgaven. Hvis de ikke er innstilt på det, er det bedre å vente på et nytt mannskap som starter med blanke ark til høsten.

De fleste i nordkappsamfunnet er rimelig lei av Nordkappsaken og klarer ikke å forstå hva var det vi vant? Vi må forholde oss til begrepet utmark og driver på platået må søke løyve for å innkreve parkeringsavgift hvis de ønsker det. Greit nok. Hva ble det ellers? Det kommer ingen millionbeløp inn i kommunekassa som tidligere lovet. Nordkapp-platået ble ikke våres og vi er fortsatt identitetsløse.

Det er selvfølgelig gjort en god jobb for han Frits, Frans og han Mario fra henholdsvis Tyskland, Østerrike og Italia som nå har mulighet til å tilbringe et par døgn med sin campingbil på parkeringsplassen i lag med 100 andre likesinnede på Nordkapp gratis. De kan si som en tidligere turist sa «Min vitelyst er nå tilfredsstilt, og jeg kan vende tilbake til mitt fødeland om gud vil». Og de kan legge til: uten å ha brukt en eneste krone i Nordkapp kommune. Det kan ikke være det som var målsettingen med denne prosessen? Selv om man kan sitte med en følelse at det å ødelegge for andre gir en større tilfredstillelse enn å skape noe.

I dommen som foreligger har vi fått noen avklaringer. Det må respekteres av alle parter og det vil man klare fordi både Nordkapp kommune, Scandic og Rica Eiendom er seriøse – profesjonelle aktører. Norsk lov må alle forholde seg til. Nå må man finne løsninger som gir utvikling og vekst og ikke minst tro på fremtiden.

Nordkapp som reisemål må utvikles og skal vi henge med i kampen om de reisende må det satses på Nordkapp og i Nordkapp kommune. Kommunen må gjøre sin del og de som satser ellers må henge med. For å klare det må man få til samhold og definerer et felles mål. Ordføreren i Nordkapp vil ha en sentral rolle og det vil avhengige av hvor flink hun/han er til å bære staur.

Jeg velger å være optimist selv om det røyner på når man hører hva som blir sagt og skrevet.