Nordkalottfolkets utvikling

Av

Leder av Nordkalottfolket Toril B. Kåven hisser seg i innlegg 20. november opp over at Sametingsrådet vil sikre naturgrunnlaget for og vern av samisk kultur. Det er oppsiktsvekkende, men ikke uventet at Nordkalottfolket beklageligvis ikke ser ut til å ønske en politikk der bevaring av vårt materielle kulturgrunnlag og vekst bygger på trygg folkerettslig grunn.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sikring, bevaring og vern av samisk kultur er helt avgjørende for å kunne ivareta en fremtid for vår kultur og de næringer som kulturen bygger på. Det er også selvsagt at vi skal kunne utvikle kulturen på våre egne premisser. Utvikling kan ikke bety avvikling for samiske næringsutøvere.

Det er heller ikke slik at bevaring og vern hindrer utvikling eller at all utvikling truer kulturen. Selv om det kan være retorisk fristende er vi i samepolitikken lite tjent med å sette opp vekst og vern som to hensyn som ikke forutsetter hverandre. Sametingsrådet arbeider med begge deler hele tiden. Det er imidlertid ulike verktøy for dette.

Den konkrete saken som har fått Kåven til å gå høyt ut mot Sametingsrådet er forslaget til reviderte retningslinjer for endret bruk av utmark i Finnmark. Dette er retningslinjer Sametinget etter Finnmarksloven er gitt myndighet til å fastsette og som angir hvordan virkninger for samisk kultur, næringer og samfunnsliv skal vurderes av kommunale planmyndigheter og ved behandling statlige utbyggingstillatelser. Det er snakk om et regelverk for å sikre naturgrunnlaget for kontinuitet i samiske kulturbærende bruk og næringsutøvelse. Det er altså ikke et verktøy for å kunne begrunne arealinngrep som fortrenger samisk bruk, men som kanskje kan gi generell samfunnsmessig vekst.

Dilemmaet med en ukritisk omgang med begrepet «utvikling» er at det ikke er de samiske aktørene sin forståelse av dette begrepet som legges til grunn. Vi samer har i alt for stor grad opplevd at samfunnsmessig vekst også har betydd samisk kulturelt tap, nettopp fordi vårt naturgrunnlag har blitt revet bort under oss. Retningslinjene for endret bruk av utmark etter Finnmarksloven er ett grep som forsøker å motvirke at dette fortsetter.

Sametingsrådet mener, og har i saken om reviderte retningslinjer for endret bruk av utmark uttrykt, at en del arealinngrep også kan være direkte positivt for samisk kultur. La oss ta inngrep der man for eksempel ønsker å sikre internett og mobildekning til alle områder. Dette er samfunnsmessig infrastruktur som vi trenger og er avhengige av i samiske samfunn. Ett annet eksempel kan være utbygging av landingsplass for ambulansefly eller sykehus eller annen infrastruktur som er nødvendig.

Poenget er likevel at slike inngrep og andre arealinngrep ikke kan skje på hvilken som helst måte. Kommuner og statlige myndigheter kan ikke begrunne at store og alvorlige innskrenkinger i den tradisjonelle og eksisterende samisk bruken likevel er positivt for samisk kultur (etter deres syn). Det må være opp til Sametinget i den enkelte sak å kunne komme til hvilke typer inngrep dette kan være og begrunnelsen for dette.

Det er ikke vanskelig å være enig i at Sametinget må bli en sterkere utviklingsaktør i nord. Til dette trenger vi verktøy, først og fremst av økonomisk karakter. Her er svikten fra sentrale myndigheter stor. Sametinget er ikke gitt innflytelse over budsjettrammene for samisk kultur- og samfunnsutvikling, og vi har da heller ikke utviklingsmidler som er i nærheten av å møte fylkeskommunale ressurser. Heller ikke vi kan bare prate oss til utvikling. Det trenger ikke være en motsetning mellom vekst og vern, men det er ikke likegyldig hvilken vekst vi vil ha.

Nordkalottfolket kan svinge seg med at det er de som vil utvikling, men det er ingen utvikling i å fortsatt akseptere å bli overkjørt i arealinngrepssaker. Når det gjelder å bli stående med lua i handa og være råvareleverandør på urettferdige premisser har vi for øvrig allerede svært lang erfaring med det.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags