I Måsøy kommune har vi i en årrekke hatt et veldig godt samarbeid mellom næringsaktører og skole. Ja, sågar unger helt ned til barnehagealder. Besøk i bedrifter, sommerjobber for ungdom, elevbedrifter, informasjon om yrkesfag, og ikke minst LOSA, som jeg kommer tilbake til. Alt for at ungene skal bli kjent med mulighetene, og at næringsaktørene skal bli kjent med deres fremtidige ansatte. Alt for at vi så gjerne ønsker at våre ungdommer skal komme tilbake etter endt utdanning.

Vi gir ungene vinger til å fly en stund for å ta utdannelse, men også røtter til å gro, og bli selvstendig.

Det er noe med hvor du har dine røtter.

«Troms og Finnmark er en av verdens mest spennende regioner. Samarbeidspartiene vil legge til rette for et offensivt og nyskapende næringsliv, basert på regionens fortrinn. Vi vil skape livskraftige samfunn preget av optimisme og framtidstro, slik at våre unge ønsker å satse i landsdelen. Vi vil videreutvikle et godt, likeverdig, offentlig og desentralisert tjenestetilbud i hele fylket.»

Slik starter kapittel 1 i Fylkesrådets politiske plattform som ble presentert 8. november 2019.

Dette er som musikk i ørene på en ordfører i en liten kystkommune, en kommune der folketallet har gått nedover de siste tiårene, og hvor vi kjemper for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår og bolyst.

Mulig jeg er litt tonedøv, eller at «pengegaloppen» har blitt spilt under ledelse av for mange dirigenter, for jeg har de siste dagene følt at musikken er begynt å skurre som ei sliten plate med mange hakk i. Kanskje spiller man i utakt, eller har glemt å lese notene (les den politiske plattformen). Uansett så dukker denne pengegaloppen opp hvert år, og man vurderer om LOSA fortsatt skal få være med i orkesteret.

Jeg har tidligere jobbet som fagarbeider og vært leder i privat næringsliv, og har følt på utfordringene med å rekruttere arbeidskraft, og spesielt lokal ungdom.

Årskullene de siste årene har vært små, og lysten til å reise «til byen» har vært stor. Kultur- og idrettstilbud, butikker, en rikt sosialt liv, og ikke minst et utall muligheter innen videregående skole/opplæring har virket forlokkende på våre unge.

I alle år har jeg på denne tiden av året hatt LOSA på min agenda. «Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet» har gitt det private næringslivet og kommunen muligheter for å være med på opplæringen av ungdommen vår, tilby disse læreplasser - og til slutt fast jobb.

Det må da være mulig å spikre dette tilbudet i stein, og si at dette skal være en mulighet for distrikts- og småkommuner uten andre videregående tilbud.

Jeg har de siste årene måttet kjempe for tilbudet – enten som bedriftsleder eller som ordfører. Straks fylkesbudsjettet blir nevnt, så dukker det store kuttspøkelset opp – og de store skolene samles rundt de samme pengene som oss - som kun har LOSA.

Mulig jeg kaster en brannfakkel, men det er vel ikke tvil om at man hos de etablerte skolene ønsker flere elever, og da er det vel naturlig å hente de fra distriktet.

Jeg er ikke imot sentrale og store videregående skoler, men jeg ønsker også å gi våre ungdommer en mulighet til å starte sin videregående yrkesutdanning hjemme, bli kjent med mulige arbeidsplasser, og bygge relasjoner for senere læreplass og jobb.

I dag har vi tilbud hos oss i Måsøy som gir våre ungdommer unike muligheter for yrkesvalg og senere jobb i hjemkommunen, hos et næringsliv og helsesektoren som roper etter fagfolk.

Når jeg leser videre i den politiske plattformen ser jeg at den er veldig tydelig: «Opprettholde tilbudet med LOSA og sikre at flest mulig skal få bo hjemme første året av videregående opplæring». Da skulle vel den saken være grei for våre fylkespolitikere å vedta.

Jeg håper og tror at når man får ryddet opp i linjer og klasser rundt om på de videregående skolene i fylket, og får satt sammen et godt og riktig fordelt fylkesbudsjett – så vil selvfølgelig alle LOSA-tilbudene bestå, for dette er viktig og helt nødvendig for distriktskommunene.

Nå må vi som styrer fylket og kommunene holde fast på mulighetene for desentraliserte utdanningsløp og legge til rette for at ikke alle våre tiendeklassinger må reise inn til sentra for starte på utdanning direkte etter grunnskolen, men få starte på sin fagutdanning – og til slutt kunne avlegge fagprøven sin hjemme, i sine lokale og fremtidige arbeidsplasser.

For meg som ordfører er barn og unge det absolutt viktigste satsingsområdet for å stå imot demografiutviklingen, samtidig som vi da forhåpentligvis får flere hender til utvikling av Måsøy kommune som fremtidig arbeids- og bosted.