Storebror leverer knallgodt. Lillesøster risikerer å havne i fylkesmannens svartebok

SØSKEN: – Jeg sparte på ukelønna og var nøye med hvordan jeg brukte pengene. Mens Harald brukte opp hvert øre straks han hadde fått pengene. Men jeg er veldig stolt av den jobben Harald gjør og det han har fått til i Lebesby. All ære til han, sier rådmann i Porsanger Bente Larssen om broren rådmann i Lebesby Harald Larssen.

SØSKEN: – Jeg sparte på ukelønna og var nøye med hvordan jeg brukte pengene. Mens Harald brukte opp hvert øre straks han hadde fått pengene. Men jeg er veldig stolt av den jobben Harald gjør og det han har fått til i Lebesby. All ære til han, sier rådmann i Porsanger Bente Larssen om broren rådmann i Lebesby Harald Larssen. Foto:

I oppveksten var Bente (52) flinkest til å forvalte ukelønna, mens den ett år eldre Harald (53) brukte opp hvert øre så fort han bare kunne. I dag, som rådmenn i Porsanger og Lebesby er resultatet omvendt.

DEL

(iFinnmark) – Bente er den absolutt flinkeste av oss. Det er hun som har mest erfaring med det å drifte en kommune. At resultatet er så forskjellig for Porsanger og Lebesby, handler mye om forutsetninger, sier rådmann i Lebesby Harald Larssen.

Siden Harald (53) begynte i jobben som rådmann i hjemkommunen for sju år siden, har han snudd opp ned på driften og også på det økonomiske resultatet. I dag kan kommunen vise til en gullkantet drift. Etter mange gode år har kommunen opparbeidet seg en solid kapital i fondssparing.

Suksessoppskrift

– Ingen innkjøpsstopp. Plassering av budsjettansvar ned på avdelingsnivå. God planlegging, styring og kontroll.

Det mener rådmannen oppskrift på suksessen for Kjøllefjord.

Mens det før var kommunens tre sektorledere som satt med alt budsjettansvar, er ansvaret for budsjettene nå fordelt mellom 17 mellomledere.

TILLIT: Rådmann Harald Larssen (bak) har fordelt ansvar ned i organisasjonen og jobber på lag med sine ansatte.

TILLIT: Rådmann Harald Larssen (bak) har fordelt ansvar ned i organisasjonen og jobber på lag med sine ansatte. Foto:

– Jeg bestemte meg for å gi tillit og samtidig ansvarliggjøre mellomlederne med mer myndighet. Det har gjort at budsjettene følges i mye større grad. Men det forutsettes selvfølgelig at de er realistiske i utgangspunktet. Vi underbudsjetterer ikke.

Sunn fornuft

Etter at kommunen i dårlige tider praktiserte innkjøpsstopp, noe som førte til at mellomledere gjerne ringte direkte til rådmannen og fikk pengene uansett, så er hele strukturen forandret på.

– Vi innførte rett og slett stopp av innkjøpsstopp, og heller en utstrakt bruk av sunn fornuft. Der vi kan effektivisere, gjør vi det umiddelbart, vi venter ikke på nytt budsjett. Vi plukker de bærene som er lettest å plukke først, for å si det sånn. Med ny teknologi så har vi en kontinuerlig dialog om hva vi kan klare oss uten. Og der vi henter inn overskudd og kan spare, plasserer vi gjerne penger i fond. Det gir oss en trygg og god sikkerhet for framtiden. Og der vi må bruke penger, så gjør vi det.

Hver måned rapporterer sektorlederne fra driften.

Gode inntekter

– Vi har en god og jevnlig kommunikasjon og vi planlegger godt. Det har vist seg å være veldig vellykket. Men så skal det jo også sies at vi i 2018 fikk 13 millioner kroner fra havbruksfondet. Vi er heldige som har både kraftinntekter og en del andre inntekter som gjør at vi har det romsligere enn andre.

Som for eksempel i lillesøster Bentes kommune Porsanger.

Da Bente Larssen sommeren 2016 startet som rådmann i Porsanger, etter mange år som rådmann i Sør-Varanger, startet hun en prosess for å snu organisasjonen. I to år leverte hun pluss. I fjor gikk kommunen i underskudd og risikerer igjen å havne på svartelista for kommuner med dårlig økonomi.

Bente vil snu

– Vi er i en prosess med å snu organisasjonen, helt fra rota, sier Bente som har stor tro på at Porsanger vil komme seg på fote igjen.

– Henter du inspirasjon fra storebror i Lebesby?

Nei, jeg gjør vel ikke det. Jeg bygger heller på mine mange års erfaring som rådmann i Sør-Varanger.

At både Bente og storebror Harald ble rådmenn, var bare en tilfeldighet mener Bente. Men i en søskenflokk på fire og med foreldre som drev butikk i Kjøllefjord, lærte søskenparet seg tidlig å ta ansvar.

Stolt av lillebror

– Vi ungene måtte hjelpe til og ta i et tak både i butikken og hjemme. Sånn lærte vi oss at ingen ting kommer av seg selv. Man må stå på og jobbe hardt for å lykkes. Så det er kanskje noe med det, at vi begge har de jobbene vi har.

Hvem som var flinkest med pengene da de var små?

– Det var nok meg det, flirer Bente.

– Jeg sparte på ukelønna og var nøye med hvordan jeg brukte pengene. Mens Harald brukte opp hvert øre straks han hadde fått pengene. Men jeg er veldig stolt av den jobben Harald gjør og det han har fått til i Lebesby. All ære til han.

Artikkeltags