Det har vært knyttet stor spenning til resultatet av behandlingen av Hollendaren-rapporten torsdag. Dette særlig fordi den eneste som hittil har måttet forlate sin stilling i Hollendaren-saken er en administrativ leder. Ingen politikere hittil har opplevd noen konsekvens av det som har skjedd.
Mistillitsforslag har hengt i lufta. Det sa Venstres Trine Noodt før denne ukens fylkesting i Troms og Finnmark. Også gruppeleder for FrP, John Karlsen, har svart ja på spørsmål om det er snakk om mulig mistillitsforslag.
Fylkestinget i Troms og Finnmarks fylkeskommune har i dag vedtatt posisjonens forslag. Det fikk 34 stemmer. Det betyr at ingen må gå av som en konsekvens av anskaffelsen av Hollendaren eller revisjonens knusende rapport.
Dette ble vedtatt, med 34 mot 23 stemmer
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stilte seg bak dette forslaget, som ble vedtatt:
Fylkestingets vedtak V og NKF) 2. Fylkestinget viser til rapport fra KomRev Nord IKS av 08.02.2023 – Anskaffelse av MS Hollendaren. Fylkestinget vil slå fast at saken er kompleks og alvorlig.
Den startet i tidligere Finnmark fylkeskommune med politiske vedtak i fylkestingsak 29/18, hovedutvalgssak 35/18 i Finnmark og ble videreført til Troms og Finnmark fylkeskommune, med første politiske vedtak i fylkesrådssak 210/20. I Troms og Finnmark fylkeskommune har den vært behandlet av to fylkesråder og to fylkesråd.
Etter fylkestingets oppfatning er rapporten grundig og svarer på den bestilling som ble gjort av fylkestinget og kontrollutvalget. 3. Fylkestinget viser til revisors konklusjoner og vurderinger i rapportens pkt.8, sålydende:
«Kompetanse og myndighet til å vedta anskaffelse av MS Hollendaren lå hos Troms og Finnmark fylkesting. Det var ikke politisk vedtatt i Finnmark fylkeskommune å anskaffe MS Hollendaren til kr 83,5 millioner. Fylkesrådet har ikke gitt tilstrekkelig informasjon til fylkestinget om anskaffelsen av ny hurtigbåt til kr 83,5 millioner. Fylkesrådet har ikke sikret at bevilgning til å anskaffe ny hurtigbåt har skjedd i tråd med regelverket. Fylkesrådet i Troms og Finnmark har fått kompetanse 4 og myndighet fra fylkestinget til å treffe vedtak i hastesaker, og avgjørelse i medhold av bestemmelsen anses som at fylkestinget selv har tatt avgjørelsen. Mangel på saksutredninger og politisk forankring av investeringen er grunnlaget for at revisor finner at fylkesrådet ikke hadde myndighet og kompetanse til å vedta anskaffelse av MS Hollendaren i fylkesrådets sak 210/20.».
Fylkestinget mener det er sterkt kritikkverdig at fylkesrådet gjorde vedtak i sak 210/20 uten å ha utredet saken tilstrekkelig. Dette innbar at saksgangen og vedtakene i fylkestinget ikke er gitt mulighet til å drøfte og ta beslutningen om at fylkeskommunen skal eie båt for bruk i inngått kontrakt om kollektivtjenester. Viser forøvrig til revisors vurderinger av vedtakene. og pkt. 9, sålydende:
«På tidspunktet Bareboat-avtale og endringsordre ble signert forelå det ikke vedtatt kostnadsramme til driftskostnader. Fylkesrådet hadde på det grunnlag ikke kompetanse og myndighet til å inngå driftsavtale knyttet til båten MS Hollendaren. Fylkesrådet i Troms og Finnmark har ikke gitt tilstrekkelig informasjon til fylkestinget om de driftsmessige konsekvensene av å gjøre anskaffelse av ny hurtigbåt.»
Fylkestinget sier seg enig i dette. Rapporten viser at sak om kjøp av båt og finansiering av MS Hollendaren, ikke har blitt lagt fram for fylkestinget til behandling på korrekt måte, verken i tidligere Finnmark fylkeskommune, eller i Troms og Finnmark fylkeskommune.
Fylkestinget konstaterer at rapporten synliggjør en nærmest sammenhengende rekke av kritikkverdige forhold, fra starten i tidligere Finnmark fylkeskommune og videre inn i den nye fylkeskommunen. Noe av det som skjedde kan muligens tilskrives overgangsfasen ved sammenslåingen av fylkeskommunene. Fylkestinget konstaterer i den sammenheng at demokratiske spilleregler har blitt tilsidesatt, ved at viktige beslutninger har blitt tatt administrativt uten nødvendig politisk forankring.
Samtidig er den underkommunikasjon som har skjedd fra fylkesrådet til fylkestinget etter at feilene ble oppdaget, i strid med reglene for en korrekt og åpen beslutningsprosess. En prosess hvor fylkestinget skal inviteres til å ta et informert standpunkt i saken. Fylkestinget viser til revisjonsrapportens beskrivelse av status i saken på tidspunktet fylkestinget avhold sitt møte i juni 2020:
«Fylkestingets samling i junitinget 2020 ble avholdt 16.6-19.6.2020. Det var ikke forberedt sak eller lagt fram sak for fylkestinget om investering i ny hurtigbåt. På tidspunktet fylkestinget ble avholdt var fylkeskommunen i gang med å gjøre evalueringer av innkomne tilbud etter at det hadde vært kunngjort konkurranse om bygging og levering av ny hurtigbåt.»
Fylkestinget mener på basis av dette at det er kritikkverdig at det ikke ble forberedt sak til fylkestinget og at fylkesråden følgelig har brutt sin informasjonsplikt ovenfor fylkestinget. Fylkestinget støtter revisors konklusjon om at mangel på saksutredninger og politisk forankring av investeringen er grunnlaget for at fylkesrådet ikke hadde myndighet og kompetanse til å anskaffe MS Hollendaren.
Det er viktig at fylkeskommunen tar lærdom av denne saken, og at det må ha konsekvenser for hvordan vi forvalter fellesskapets midler. Fylkesrådsleder har i sitt tilsvar gitt svar for hva som har vært gjort og gjøres for å sikre en forsvarlig og god saksbehandling i Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkestinget ber fylkesrådet gjøre nødvendige administrative grep for å sikre bedre internkontroll og rutiner i organisasjonen.
Fylkestinget vil slå fast at det er avgjørende i enhver politisk styrt organisasjon at samspillet mellom politisk og administrativt nivå er basert på tillit, fortrolighet og kvalitet i alle ledd. Fylkestinget viser til at fylkesrådsleder i sitt tilsvar til rapporten har redegjort for sitt syn på det som har skjedd. I svaret er det og redegjort for hvilke tiltak som er, og vil bli iverksatt for å forbedre sentrale rutiner. Her vil fylkestinget spesielt vise til følgende:
«Fylkesrådsleder satte i verk en rekke bestillinger til fylkesdirektør i Finnmark ved tiltredelse i august 2022 som en oppfølging av tidligere fylkesrådsleder utsagn og bestillinger i juni 2022. Prosjektet knyttet til samferdsel øst og sentraladministrasjon Finnmark er ikke enda avsluttet, da det jobbes med endrings- og utviklingsarbeid i organisasjon. Fylkesrådsleder har også strammet inn på begrunnelse av bruk av hasteparagraf slik at fylkestinget skal være godt kjent med begrunnelsen for hvorfor paragrafen er brukt. Dette redegjorde fylkesrådsleder om til fylkestinget i oktober 2022.
Fylkesrådsleder viser også til fylkesrådssak 17/23,. pkt.2;
Fylkesrådet ber prosjektleder iverksette et arbeid med hvordan stab- og støttefunksjoner i Finnmark fylkeskommune, uavhengig av hvordan de er organisert, kan utnyttes til best mulig måte for hele organisasjonen. Denne bestillingen kommer som et resultat av uklarheter i organisasjonskartet på hvordan samhandlingen skal gjøres på en best mulig måte og ivareta god forvaltningsskikk.»
Fylkestinget forventer ut fra dette at fylkesrådet sørger for at erfaringene fra denne saken, administrative konsekvenser og oppfølgingen av saksbehandlingsregler gjør at saker er tilstrekkelig utredet før vedtak treffes og at fylkesrådet ivaretar sin informasjonsplikt overfor fylkestinget.
Fylkestinget forutsetter videre at ovenstående blir fulgt opp også etter delingen av dagens fylkeskommune.
Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for tilstrekkelige administrative og økonomiske ressurser til samferdsel Finnmark etter oppdelingen.
Fylkestinget ber fylkesrådet utrede tiltak for å sikre overgangen til nytt kontrakts regime for kollektiv i Finnmark.
Fylkestinget ber om at konklusjonene i fylkesrådssak 17/23 punkt 2 6 «fylkesrådet ber prosjektleder iverksette et arbeid med hvordan stab- og støttefunksjoner i Finnmark fylkeskommune, uavhengig av hvordan de er organisert, kan utnyttes til best mulig måte for hele organisasjonen» blir forelagt for fylkestinget i juni.
Fylkestinget ber om at alle investeringsbeslutninger gjort av fylkestinget i perioden 2020-2023 fremlegges med status pr. august 2023 slik at det sikres at de nye fylkestingene har et best mulig grunnlag i vurderingen av budsjett- og økonomiplanen.
Fylkestinget ber fylkesrådet ha høyeste prioritet med å jobbe frem et solid grunnlag for budsjett- og økonomiplan for de nye fylkene. Det bes spesielt om en grundig gjennomgang av investeringsporteføljen og forankring i politiske vedtak.
Fylkestinget ber om fylkesrådet leverer en beslutningssak om MS Hollendaren og tilhørende driftsavtale til fylkestinget i juni 2023.
Da debatten var over, og posisjonens forslag var vedtatt, lot Karlsen handling følge på ord, og fremmet mistillitsforslag mot fylkesrådet. Det var en samlet opposisjon som stilte seg bak mistilliten. Forslaget fikk 23 stemmer, og falt dermed mot posisjonen (AP, Sp og SV) som fikk støtte fra 34 fylkestingsmedlemmer.
Slik lyder mistillitsforslaget
Fremmet av:
John Karlsen (Fremskrittspartiet), Christine Bertheussen Killie (Høyre), Nils Einar Samuelsen, Kristelig Folkeparti, Frode Elias Lindal Miljøpartiet De Grønne, Jens Ingvald Olsen (Rødt), Trine Noodt (Venstre) og Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket).
Fylkestinget viser til at fylkesrådet, som hele tiden har vært utgått av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ikke hadde kompetanse eller myndighet til å anskaffe MS «Hollendaren».
Fylkesrådet manglet også nødvendig saksutredning og politisk forankring for å foreta anskaffelsen. Fylkestinget anser det også som svært alvorlig at fylkesrådet ikke har gitt fylkestinget tilstrekkelig informasjon i saken, og heller ikke fulgt kommuneloven og fylkestingets reglement. Fylkestinget konstaterer at demokratiske spilleregler har blitt tilsidesatt, ved at viktige beslutninger har blitt tatt administrativt uten nødvendig politisk forankring.
Samtidig er den underkommunikasjon som har skjedd fra fylkesrådet overfor fylkestinget etter at feilene ble oppdaget, i strid med reglene for en korrekt og åpen beslutningsprosess. Derfor har fylkestinget har ikke fått anledning til å ta stilling til sakens realiteter. Fylkestinget understreker at det er avgjørende i enhver politisk styrt organisasjon at samspillet mellom politisk og administrativt nivå er basert på tillit, fortrolighet og kvalitet i alle ledd.
Når det gjelder anskaffelsen av MS «Hollendaren» kan ikke fylkestinget se at dette er ivaretatt på noe som helst tidspunkt. Det gjelder også for tildeling og signering av driftsavtalen for fartøyet. Fylkestinget konstaterer at saken ikke hadde blitt belyst uten spørsmål og interpellasjoner fra opposisjonen. Derfor finner fylkestinget det sterkt kritikkverdig at fylkesrådet gjennom tre år ikke på eget initiativ har bidratt til å belyse og rydde opp i saken. 1 Fylkestinget anser saken for å være så alvorlig, at det må innebære parlamentariske konsekvenser. På denne bakgrunnen konstaterer fylkestinget at man ikke lenger har tillit til fylkesrådet Torbergsen.
Avslutningsvis, etter avstemningen og mistillitsforslaget falt, tok Ronny Berg ordet. Han er leder i kontrollutvalget, og han sa fra om at han vil følge oppfordringen fra fylkestinget om å se på lovligheten i saken. Dermed fortsetter Hollendaren-saken å rulle i det fylkeskommunale systemet.
– Ansvar, ikke etterretning
Debatten startet torsdag morgen i fylkestingssalen i Tromsø.
Posisjonen ga uttrykk om at de ikke ønsket å «rydde opp» i fylkesrådet, men heller lære av feilene som har skjedd. Det var opposisjonen lite fornøyd med, og ønsket at dagens sittende fylkesråd møter konsekvenser.
– Ta ansvar. Å ta det til etterretning, holder ikke, sa Jo Inge Hesjevik (H).
Fakta Hollendaren
- Navn: «Hollendaren»
- Verft: Brødrene Aa
- Lengde: 38 meter
- Bredde: 10 meter
- Tonnasje: 347,2
Båten kan ta 73 passasjerer og ha med seg 8 biler. Hollendaren kan ha med seg et 19 meters vogntog på 50 tonn. Anskaffelsesprisen er oppgitt til 86 millioner kroner, og båten ble levert senhøsten 2021.
(Kilde: Verftet Brødrene Aa, Troms og Finnmark fylkeskommune)
Hollendaren-rapporten: Kjøpte båten uten å ha lov til det
Gruppemøte etter gruppemøte
Klokken 10.00 fikk politikerne en pause på 15 minutter etter ønske. Det ble da mulighet til å samles for eventuelle gruppemøter. Det ble deretter bedt om ytterligere 20 minutter til gjennomføring av gruppemøter.
En halvtime seinere gikk Arbeiderpartiets Mari Siljebråten til talerstolen. Hun la fram et forslag på vegne av sitt eget parti, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet.
– At vi får denne rapporten på bordet er helt nødvendig for veien videre. Rapporten og feilen som legges fram, er alvorlig. Saken har ikke vært lagt fram for fylkestinget på rett måte. Derfor må vi bidra med opprydding, og komme inn på det sporet som behandlingen av MS Hollendaren skulle hatt fra start. Saker som behandles av fylkesrådet, må være tilstrekkelig utredet før vedtak fattes, fastslo Siljebråten.
Karlsen ba deretter om ytterlige tjue minutter for gruppemøte.
Under behandlingen av saken ble det også gjentatte ganger bedt om tid til gruppemøter.
– Ført bak lyset
Christine Bertheussen Killie fra Høyre var først til å tale under behandlingen av saken.
– Jeg har aldri følt meg så ført bak lyset som politiker i Troms og Finnmark fylkeskommune som nå. Vi har stilt de samme spørsmålene over tid. Og vi får ikke svar. I dag er det stille fra posisjon. Har posisjonen og opposisjon hatt tilgang til samme informasjon til samme tid? spurte Killie.
Rødts Jens Ingvald Olsen roste Høyre for å ha stilte mange spørsmål over flere år før han fortsatte:
– Forslaget som i dag er blitt lagt fram, vil oppfattes som et mistillitsforslag av fylkesrådet. Det skal det ikke oppfattes som. Fylkestinget kan ikke gi fylkesrådet instrukser om å gå inn i administrativ struktur og gjøre noe. Uansett er det på sin plass å spørre om posisjonen har tillit til fylkesrådet, sier Olsen.
Siljebråten opplyste siden om at hun har full tillit til fylkesrådet.
Senterpartiets Irene Lange Nordahl svarte òg ja på spørsmål om tilliten er til stede.
– Rapporten er klar på brudd på god saksbehandling. Fylkesrådet hadde ikke grunnlag til å anskaffe båten og inngå driftsavtale. Vi må forvalte fellesskapets midler på en forsvarlig måte innenfor lov og regelverk. Nå skal det tas lærdom av saken. Slik kan vi ta nødvendige grep framover. Da kan vi se framover og hindre at sånne saker dukker opp igjen, sier Nordahl.
– Hvordan er det mulig?
Karlsen understreker at feil på feil er gjort.
– Hvordan er det mulig å ha tillit til sittende fylkesråd nå da?, la han til.
Noodt påpekte at tilliten til at demokratiske avgjørelser gjøres på en ordentlig måte er brutt.
– Menes det at dette, som er avdekket, ikke skal ha noen konsekvenser for fylkesrådet? spurte Noodt og viste til at det var tidligere fylkesråd som gjennomførte anskaffelsen.
– Det hevdes at dagens at fylkesråd ikke hadde noe med denne prosessen å gjøre. Det stemmer ikke. Enkelte i dagens fylkesråd har vært involvert i saken, påpeker Ronny Berg (Frp).
Fylkesrådsleder Kristina Torbergsen fikk spørsmål om hun selv har tillit til sine fylkesrådsmedlemmer.
– Ja, det har jeg, sier Torbergsen.
Kompleks sak
Fra talerstolen sa SVs Katrine Boel Gregussen at det var uklart hva slags konsekvenser det skal være i en så kompleks sak.
– Men jeg vil være en del av en løsningen ved å sørge for at det aldri skjer igjen, konstaterte Gregussen.
Karlsen foreslo deretter et tillegg om å be kontrollutvalget behandle en ny sak, og se nærmere på det strafferettslige aspektet i saken.
– Eventuelt kan vi politianmelde saken, sa han.
Forslaget falt ved voteringen.
– Det har vært litt klabb og babb – men Kristina Hansen står på at kjøpet av Hollendaren er OK
Slik startet det
I kortform går historien tilbake til 2011. Da hadde Finnmark utfordringer med båttrafikken. Det ble forsøkt ordnet gjennom flere vedtak opp gjennom årene, men det ble aldri formelt vedtatt å kjøpe en ny båt.
Det ble heller ikke avsatt penger til kjøpet i budsjetter i gamle Finnmark fylke. Dette beskrives i rapporten fra KomRev NORD, som også skriver at den midlertidige løsningen Fellesnemnda, heller ikke budsjetterte med kjøp av denne båten.
Den 1. januar 2020 var Finnmark og Troms ett sammenslått fylke. Fylkesråd Kristina Hansen sendte i februar ut pressemelding om anskaffelse av kombibåt. Anbudet ble vunnet av verftet Brødrene Aa, som fikk tilslaget i lukket fylkesrådsmøte i juli 2020.
Kun Kristina Hansen (Ap), Karin Eriksen (Sp) og Anne Toril Eriksen Balto deltok på møtet, der sakspapirene også var unntatt offentlighet.
KomRev NORD har fastslått at de tre ikke hadde fullmakt til å gå til anskaffelse av båten, som totalt har kostet 86 millioner kroner.
En annen som kritiseres i rapporten er nåværende fylkesråd for samferdsel Agnete Masternes Hanssen (Ap) fra Porsanger. Det var under hennes politiske ledelse at det ble inngått en driftsavtale med Boreal for Hollendaren. KomRev NORD slår fast i rapporten at Hanssen ikke hadde lov til å inngå denne avtalen, fordi det ikke var dekning for fylkestinget fatte vedtaket.
Fylkesrådet i Troms og Finnmark hadde altså verken tillatelse til å anskaffe Hollendaren eller å inngå avtale om å finansiere driften av den. Det kommer fram i rapporten fra KomRev NORD.