Det har vært mange spekulasjoner i mediene og mye av det har vist seg å ikke stemme. For oss i SV og vår fylkesråd for utdanning har det vært viktig at blant annet fagforeninger fikk si sitt først. Derfor har vi ikke kommentert spekulasjonene.

Nå har samarbeidspartiene i fylkesrådet: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, gjort sitt vedtak. Mye av det som har vært spekulert om i media ikke er det som blir en realitet. Ja, det kuttes hardt noen steder, men ingen skoler legges ned og det skal gjennomføres et prosjekt med tanke på å utvikle de minste skolene. Ikke legge dem ned. For SV er det viktig at den prosessen blir ordentlig og god, med nettopp det formålet å utvikle skolene.

Dessverre verserer det fremdeles gale opplysninger som refereres av media, både fra opposisjonspolitikere fra høyresiden og andre. Vi anbefaler at folk setter seg inn i det vedtaket som faktisk er gjort.

I den politiske plattformen til fylkesrådet står det at ingen skolesteder skal legges ned og at LOSA (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) skal fortsette. Det sikrer vi, men det har ikke vært enkelt. Situasjonen i nord og i Finnmark spesielt, er at forhold utenfor skolestrukturen legger harde premisser.

Dette har sammenheng med spesielt to ting: De siste årene har vi hatt en regjering preget av partier som helst vil legge ned fylkeskommunen. Kuttene har vært enorme og det får konsekvenser. Vi ser resultatet av dette på alle områder fylkeskommunen har ansvaret for. Spesielt på videregående skoler og samferdsel. Utdanning sliter spesielt i Finnmark, og i Troms er det et etterslep på 8-10 milliarder kroner som er resultatet. Et enormt tall! Fylkespolitikk har mer og mer blitt vridd bort fra utvikling, til en evig kamp om å få til å kutte der det gjør minst vondt.

Den andre avgjørende årsaken til problemene i den videregående skolen er befolkningsutviklingen i nord. Spesielt i Finnmark, der den går nedover. Også dette henger sammen med en mangel på satsing over lengre tid, interesse og forståelse for hva som er nødvendig for samfunnsutviklingen i nord.

I en periode kan man selvsagt opprettholde klasser uten, eller med svært få elever, i håp om at det skal ta seg opp neste år. Dette har også vært gjort i Finnmark over lengre tid. Også i 2022 vil det være klasser med svært få elever, spesielt på de minste skolene, men vi må og ta innover oss at økonomien og prognosene for befolkningsutviklingen umuliggjør å fortsette samme kurs som før. Vi må prioritere og vi må sørge for at kvalitet og tilbud blir best mulig for elevene.

Vårt fokus er å gjøre de grepene vi må for å sikre en framtidsrettet struktur som vil kunne bidra til en forutsigbar skoleøkonomi i Finnmark. Nettopp derfor setter vi altså i gang et arbeid med å finne ut hvordan de minste skolene skal utvikles og styrkes.

At de videregående skolene er en sentral del av lokalsamfunnene er det ingen tvil om. Det er viktig å huske på at nedskjæringene, i tillegg til å være en konsekvens, også er et symptom. Skolenes manglende elever er et symptom på fraflytting og forgubbing, samtidig som det er et symptom på manglende fokus og satsing i nord. Vi vil også påstå: Manglende interesse fra tidligere regjering.

Nå har Norge en ny regjering. Denne regjeringen, sammen med SV, bebudet en helt ny interesse for samfunnsutviklingen i nord. Vi både tror og forventer at det vil bli en helt annen satsing i nordområdene i årene som kommer og at dette vil kunne snu utviklingen. Da vil Finnmark ha bruk for alle skolene sine, blant annet derfor er det viktig å opprettholde dem, men nedskjæringer kommer vi ikke utenom slik situasjonen er nå.