Gå til sidens hovedinnhold

– Slike gode løsninger som den vi har sett i Honningsvåg, er svaret på den ulevelige arbeidsmengden mange opplever i fastlegeordningen

Se til Nordkapp, skriver Nina G H Aurebekk i dette innlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(iFinnmark)

Å få være fastlege er et privilegium. Det er et privilegium å få være til stede i folks liv der det leves. Det er et privilegium å få være med på pasientenes oppturer og nedturer. Det er et privilegium å oppleve at de små pasientene vokser deg over hodet. Og noen ganger kan det oppleves som et privilegium å ha en fastlege.

Vi har en uke med streik bak oss fordi altfor mange fastleger har kjent den altfor tunge legevaktbelastningen over tid. I kombinasjon med en jevn økning i arbeidsoppgaver som skal løses på dagtiden snakkes det oftere og oftere om fastlegeordningens kollaps. Regjeringen snakker om et løft for fastlegeordningen, men legger for lite på bordet til å få det vi trenger aller mest: Flere varme hender å dele arbeidsoppgavene på. Det endte med tvungen lønnsnemnd fordi vår motpart kommunenes sentralforbund (KS) ikke ville komme legeforeningen i møte.

Løsningen er ikke ny, den er faktisk noen år, og den finnes i akkurat Nordkapp kommune i Honningsvåg. Da jeg var fersk student var det stor entusiasme rundt distriktsmedisin og dette førte til opprettelsen av nasjonalt senter for distriktsmedisin i Tromsø. På den tiden snakket man om fyrtårnkommuner. Det var et par kommuner i hvert av de tre nordligste fylkene som hadde fått til stabilitet over tid, en av disse kommunene var Honningsvåg. Slik jeg kjenner historien raknet etter hvert stabiliteten i mange av de andre fyrtårnkommunene, og den raknet fordi den ene av de stabile dro, denne ble ikke erstattet, og da ble arbeidsmengden for stor for dem som var igjen.

Jeg fikk i min tid praksisplass i Honningsvåg i 2005 for å se på hvorfor stabiliteten i Honningsvåg var så bra, og da intervjuet jeg legene som jobbet der fast. Min analyse av det hele var at grunnen til at det fungerte var at de hadde funnet frem til en vaktbelastning de kunne leve med, de jobbet fortsatt masse, men det fungerte for disse. De visste nemlig at det var altfor langt til neste legevaktdistrikt til at man kunne slå sammen legevaktene. De gikk på den tiden 5-deltvakt fordi de var 5 leger i tillegg til turnuslege. De var 5 fordi de hele tiden dekket opp for en som man regnet med enten hadde det som den gang het nord-norgespermisjon, var på kurs, ferie og lignende. I tillegg leide de inn fast vikar i flere høytider slik at det var mulig for de faste å ha fri. For bra til å være sant? Ja, på et tidspunkt ønsket kommunen å spare penger og ville fjerne den ene stillingen. De gamblet på at de kunne gjøre dette grepet uten at stabiliteten raknet. Jeg er sikker på at det hadde vært nådestøtet for tiår med stabilitet, men kommunestyret snudde etter store protester.

Slike gode løsninger som den vi har sett i Honningsvåg, er svaret på den ulevelige arbeidsmengden mange opplever i fastlegeordningen. Man må ansette flere enn det man har behov for på papiret, for regnestykkene fra sentrale østland tar ikke hensyn til avstander og logistikk på bygdene. Å ansette flere er ikke helt gratis, men det vil gi stabilitet og kvalitet i fastlegearbeidet og legevaktarbeidet – at det vil svare seg også samfunnsøkonomisk er jeg ikke i tvil om. Da vil det fortsatt være et privilegium å være fastlege, og forhåpentligvis vil pasienten oppleve det som et privilegium å ha en fastlege.

Kommentarer til denne saken