Staten vil stenge sikkerhetsventilen i EØS-saker

Kathrine Kleveland ved Borgarting Lagmannsrett.

Kathrine Kleveland ved Borgarting Lagmannsrett.

Av

Borgarting lagmannsrett har opprettholdt avvisningen av ACER-søksmålet. Lagmannsretten tilkjenner derimot ikke Staten saksomkostningene. Nei til EU vil nå gjennomgå kjennelsen for å vurdere anke til Høyesterett.

DEL

Meninger– At Staten ikke får dekket saksomkostningene, verken i tingretten eller lagmannsretten, ser vi som en anerkjennelse fra retten om at saken reiser prinsipielle spørsmål. Nei til EU ser imidlertid med bekymring på en rettspraksis der den dømmende statsmakt gir den utøvende statsmakt medhold i at en folkelig organisasjon ikke skal få fremme søksmålet sitt mot Staten, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Skapte stor debatt

EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Det er ikke noe abstrakt ved dette, konsekvensene er tvert imot konkrete og inngripende, påpeker Kleveland.

En demokratisk rett

– Å ta kontroversielle vedtak til domstolene må være en demokratisk rett for enhver borger og organisasjon. I særlig grad må denne retten gjelde store folkelige organisasjoner, som organiserer bredt i samfunnspolitisk viktig spørsmål, som nettopp Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Nei til EU-lederen.

Denne sikkerhetsventilen er særlig viktig i EØS-saker. Alt EØS-regelverk kommer fra EU, og det er en forutsetning i EØS-avtalen at regelverket fortløpende skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen.

NAV-skandalen

NAV-skandalen har vist behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge. Det er uforståelig at retten ikke ser ut til å ha tatt disse erfaringene inn over seg, slik at utilsiktede konsekvenser på energiområdet kan avverges på et tidlig stadium.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags