Stengte veier koster millioner i året: – Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren.

ILLUSTRASJONSFOTO: Stengt vei

ILLUSTRASJONSFOTO: Stengt vei Foto:

Samfunnet taper årlig over 90 millioner kroner på forsinkelser som følge av dårlig vær og føre på fjellovergangene i Nord-Norge. Det viser en analyse Nordlandsforskning har utført for Statens vegvesen. Undersøkelsen omfatter 17 av de viktigste høyfjellsstrekningene i landsdelen, og viser kostnadene ved økt transporttid knyttet til stengning, kolonnekjøring og redusert fart.

DEL

På strekningen E69 Olderfjord- Honningsvåg taper man årlig 3 391 000 kroner på tidskostnader ved stengt vei, mens totalen når man tar med stengt vei, kolonnekjøring og redusert fart ligger summen på 10 935 000 kroner. Her står tunge kjøretøy for en kostandsandel på 33 prosent.

Strekningen Sennalandet har enda høyere tall, og her ligger tidskostander ved stengt vei per år på 3 829 000 kroner mens totalen for stengt vei, kolonnekjøring og redusert fart ligger på 9 246 000 kroner. Her finner man også at tunge kjøretøy står for 32 prosent kostnadsandelene kan man se utfra de analysene som Statens Vegvesen har gjort.

Omfatter 17 veistrekninger

Undersøkelsen omfatter 17 av de viktigste høyfjellsstrekningene i landsdelen, og viser kostnader ved økt transporttid knyttet til stengning, kolonnekjøring og redusert fart som følge av dårlig framkommelighet vinterstid skriver Statens Vegvesen i en pressemelding.

Analysen omfatter bare de direkte samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av økt transporttid.

I tillegg kommer tap i verdi på forsinket gods, som for eksempel redusert pris for fersk sjømat og andre kostnader som følger av at transporten blir forsinket.

Trafikkstatistikk

Kostnadsberegningene bygger på statistikk over trafikkmengde, kjørehastigheter og registrerte stengninger på de ulike fjellovergangene.

I tillegg er representanter fra transportbedrifter og sjømatnæringen intervjuet om øvrige ulemper knyttet til dårlig fremkommelighet på fjellovergangene.

Rapporten er laget av Kjersti Granås Bardal, som i 2017 tok doktorgrad om svakheter ved dagens nytte/kost-analyser i forbindelse med vegprosjekt, der E6 over Saltfjellet var en del av analysen.

– Analysen viser at den samfunnsøkonomiske nytten av å gjøre utbedringer kan være betydelig på flere av fjellovergangene, sier Kjersti Granås Bardal.

Belastning

– Vi vet at stengning, kolonnekjøring og vanskelige kjøreforhold vinterstid er en belastning både for folk, næringsliv og samfunnet for øvrig. Men kostnadene har aldri tidligere vært konkretisert på denne måten, sier strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen Region nord, som har bestilt rapporten fra Nordlandsforskning.

– Vi har ganske mye kunnskap om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved køer i storbyer, og nå har vi også fått bedre kunnskap om et område som er spesielt viktig for oss i nord, sier Unni M. Gifstad.

Tiltak

Analysen viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved dårlig framkommelighet vinterstid, er størst på E10 over Bjørnfjell. Her er tidskostnaden beregnet til 20 millioner kroner årlig. En firedel av kostnadene er knyttet til tyngre kjøretøy.

– Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren. Vi vil fortsatt ha mye vær og fjell i nord, og vi kan ikke bruke mange milliarder på å bygge tunneler alle steder der vinteren skaper problemer. Aktuelle tiltak kan være belysning, ekstra strøing, grøfter og eventuelt breddeutvidelser som kan bedre framkommeligheten. Analysen forteller oss at å satse på tiltak for å bedre framkommeligheten vinterstid kan være god samfunnsøkonomi, og dette er noe vi i Region nord vil ta med oss inn i arbeidet med Nasjonal transportplan, sier Unni M. Gifstad.

Artikkeltags