Gå til sidens hovedinnhold

Tida er over for sjødeponi – også i Norge!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Politikk er å ville. I sentrum for Senterpartiets politikk står primærnæringene, altså de fornybare naturressursene. Den blå og den grønne åkeren skal produser den reneste og mest miljøvennlige maten for oss, og verden, i alle år fremover.

Regjeringen har gitt driftskonsesjon til Nussir med sjødeponi i Repparfjorden. For veldig mange er dette en overkjøring av naturen, miljøbevegelsen, lokal matproduksjon, reindriften, fiskerinæringen og Sametinget. Repparfjorden er også en nasjonal laksefjord. Regjeringen velger å overkjøre en veldig presset sjøsamisk og reindriftssamisk kultur for et kortsiktig gruveprosjekt.

I Stortingsdebatten 14. mai 2019 gjorde Senterpartiet det veldig klart at vi mener det er behov for mer kunnskap om hvordan sjødeponiet påvirker havet. Senterpartiet mener det er grunnlag for å stille krav om at ytterligere fiskerifaglige vurderinger foretas, før en går videre med hensyn til gruvedrift og sjødeponi i Repparfjorden.

Massene som planlegges dumpet i Repparfjorden er finkornet og inneholder kobberfragmenter som det i mange år har vært forbud mot å bruke i sjøen, bl.a. til fiskebåt, og som spres over store deler av Finnmark med havstrømmen. Denne dumpingen vil gi uante konsekvenser for fiskerinæringen og vil kunne ramme tusenvis av arbeidsplasser langs Finnmarkskysten. Vi mener kunnskapsgrunnlaget i konsekvensutredningen er mangelfull. Vi mener det må gjøres en fiskefaglig vurdering som kartlegger konsekvensene av sjødeponi.

Vi registrerer de sterke bekymringene fra fiskerifaglige kompetansemiljø og institusjoner. De har sterke innvendinger mot denne dumpingen som skal skje. Både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet sier nei til sjødeponi. Fiskeridirektoratet viser også til resultatet av en undersøkelse fra 2017 som ikke var kjent ved utarbeidelsen av reguleringsplanen eller ved behandlingen av utslippstillatelsen. Det er sterke havstrømmer i området der dumpingen skal skje. Videre, når man kommer til Sørøysundet, er det også sterke havstrømmer som vil kunne føre med seg støv, som ikke vil være heldig for fiskeriene. Det er mange som frykter at støvet vil komme videre ut langs kysten av Vest-Finnmark. Dette har man ikke forsket på, noe man bør gjøre. Føre-var-prinsippet må gjelde. Sjøen skal ha matkvalitet. Geir Adelsten Iversen sa i Stortingsdebatten«Jeg har vært i kontakt med Havforskningsinstituttet om dette. Det de sier, er at det ikke har vært foretatt forskning på om det kommer partikler ut i Sørøysundet og rundt Sørøya. Det er snakk om store mengder. Da jeg spurte «vil det være sannsynlig», sa de «du kan tenke selv».»

Kobber er et viktig mineral og slett ikke nytt. Det er et mineral som vi har trengt i alle tider. Hvis det skulle være så avgjørende å utvinne akkurat no burde jo prisen være høy. Den burde ikke variere mye over tid. Den burde gi stabile arbeidsplasser. Den burde gi mulighet for langsiktige investeringer. Og den burde gi grunnlag for investeringer som virkelig tar miljøhensyn. Sånn er det ikke. Lønnsomheten er ikke god nok til å bruke steinmassene til andre produkter vi trenger.

I bunn og grunn handler det om politikk og hva Norge vil. Miljøavdelingen i Finnmark Fylke har rapportert at årlig utslipp fra Nussir er 1340 tonn kobber, 232 tonn nikkel, 156 tonn sink, 10.2 tonn bly, 440 kg kadmium og 600 kg kvikksølv. Hvert år.

Senterpartiet mener Kvalsund og Repparfjorden skal møte fremtiden som både en levende bygd og en levende fjord. Vi mener det må gjøres en fiskefaglig vurdering som kartlegger konsekvensene av sjødeponi. Etter valget vil vi ta spørsmålet om sjødeponi på nytt opp i Stortinget. Tida er over for sjødeponi – også i Norge!