Veien…

Marit Bakken Lauritsen

Marit Bakken Lauritsen

Av

For noen kun et av flere verktøy i prosessen med å komme seg fra A til B. For andre en arbeidsplass. Livsviktig for flere. Vei skaper engasjement og debatt. Hva betyr den for deg?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I sentrale strøk diskuteres og utredes veipakker i milliardklassen for økt effektivitet. Effektivitet skaper lønnsomhet på sikt, så en kan til dels forstå denne prioriteringen. Veier som berører mange innbyggere er kanskje enklere å prioritere, men det er langt mer enn folketall som bør ligge til grunn når valg skal tas. Vi tar valg hver dag, for hvert valg står et motvalg. Noen ganger er det lett å velge, andre ganger krever det mer å ta en avgjørelse. Politiske prioriteringer er selvfølgelig ikke noe unntak. Noen vil bli misfornøyd der noen blir fornøyd. Gi litt, ta litt, rettferdig balanse.


Men hva hvis en part blir tilsidesatt litt for ofte?


Vinteren har vært lang og hard i nord. Ekstreme snømengder har ført til store utfordringer på veier og fjelloverganger – men nå er det tørr og fin asfalt over fylkesvei 888 mellom Bekkarfjord og Hopseidet. Autovern og skilt bærer vitne om tiden som har vært der de ligger som krøllete døde blomster i grøfta. Snøsmeltinga har satt inn, og det er nok å ta av. Vannet flyter oppå snøen i vakre blå nyanser, et flott skue så lenge det ikke kommer for nært. Veiskuldra er gravd ut flere steder allerede, men stikkrenner er ikke gravd opp. At det er fare for flom har vært varslet i flere uker, men det ser ikke ut til å være satt i gang tiltak for å være i forkant.


Bedre å vente å se?


Utbedring av veien mellom Ifjord og Lebesby har vært oppe til vurdering flere ganger gjennom årenes løp – det bevilges penger – og de trekkes tilbake. I følge brøytemannskaper fra området tok det omtrent 30 år å få satt opp stigningsskilt og kjettingplass før bakken i Trollbukt. Trailere i grøfta midt i bakken har vært en kjedelig vintertradisjon. Resten av veien er også et sørgelig kapittel. Om våren skyter telehiven skudd før bjørka, og de første turene under tininga bør tas i rolig tempo for å sjekke ut både hopp og unnarenn. Heldigvis har vi i lokalbefolkninga mulighet til å bli kjent med veien på nytt hvert år. I mai fikk vi vite at fylkesråden i Troms og Finnmark har prioritert strekninga med 24 millioner i 2024. En gledelig nyhet, men av erfaring er vi avventende.


Står de løpet ut denne gangen?


De siste månedene med koronatiltak har vist at vi ikke kan lene oss kun på kollektivtransport. Der været tidligere har vært det største hinderet, har det denne gangen vært et usynlig lite virus som har begrenset oss. I distriktene er vi for så vidt vant til å vektlegge mange ulike faktorer når vi legger reiseplaner. Ofte er veien det eneste alternativet – og vi har faktisk ikke omkjøringsmuligheter. I Finnmark er Ifjord et knutepunkt, der møtes veiene fra Tana, Nordkyn og Lakselv. Veien over Ifjordfjellet ble utbedret for noen år tilbake, noe som forenkler ferden mot øst. Utbedringen førte faktisk til «Vakre veiers pris» i 2016, og enda viktigere er at strekningen nå er helårsvei som, i motsetning til tidligere år, bare er stengt et beskjedent antall ganger hver vinter. Det pågår (heldigvis) veiarbeid på Tanasiden. NHO og LO har satt både denne og veien mellom Lakselv/ Kunes og Ifjord på prioriteringslista som er oversendt fylkespolitikere, Storting og regjering.


Når vi opp på lista?


I år skal mange på norgesferie. En hardt presset reiselivsnæring jobber på spreng med å tilpasse smittevernstiltak og profilering. Siden grensa er stengt er det store muligheter til å utforske det norske veinettet på godt og vondt. Håpet er selvfølgelig at ikke alle stopper i Lofoten, men at noen også benytter anledningen til å utforske de flotte områdene lengst mot nord. En tilstrømming av turister vil medføre økt trafikk og økt press på allerede pressede veistrekninger.


Til deg som skal ut på veien: Vis litt ekstra hensyn enten du kjører i bobilen, eller bak den. Husk at vi tross alt må vente mye lengere på handling fra politikerne, enn det vi gjør i kø langs veiene i Nord-Norge. Nyt utsikten, naturen og alt det vakre landet vårt kan tilby. Hvis du er ny i trafikken langs kysten: bare gå ut fra at både humper og svinger er skiltet altfor dårlig på de fleste av strekningene. Det vil spare deg for mange stressa situasjoner. Til slutt en bønn til alle som ferdes langs veien, eller bryr seg om noen som gjør det: oppretthold presset på politikere sånn at bevilgninger og prioriteringer ikke bare fører til fine ord, men også til handling.


Veien, hvor liten og uviktig den enn kan ses på i den store sammenhengen, er tross alt porten til resten av verden for de som bor der.


«Og veien bare går og går

bort fra min dør til ukjent land.

Den har gått først i mange år,

nå må jeg gå etter, om jeg kan.

Og gå den lang og gå den lett

til min vei når en større vei,

der mang en vei og ferd blir ett.

Og hvor den går vet ikke jeg».

J.R.R. Tolkien


God tur, og god sommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags