Gå til sidens hovedinnhold

Vindkraft truer samisk naturbruk

Når vi feirer samisk nasjonaldag 6. februar er det med et bakteppe hvor samisk naturbruk trues av vindkraftsutbygging.

Kronikk

Norske regjeringer og departementer styrt av både Høyre, Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har de siste årene satt i gang en massiv utbygging av vindkraft, og en utbygging i norsk natur det er lenge siden vi har sett maken til.

Først de siste årene har motstanderne av denne politikken klart å samle seg i en kraftfull politisk bevegelse. Likevel har mye skade allerede skjedd, og kampen er langt fra over.

Når vi i dag markerer samisk nasjonaldag er det mange viktige kamper som kan trekkes fram. Kampen for å kunne gå i kofte uten å få ukvemsord kastet etter seg, kampen for å kunne snakke språket sitt uten å bli bedt om å snakke norsk, retten til å kunne få legehjelp og hjelp fra myndighetene på morsmålet sitt.

En annen viktig kamp er kampen om å fortsatt få fortsette å drive bærekraftig reindrift. Bit for bit har viktige reindriftsområder blitt bygd ned, og i dag er det vindkraftindustriens fremmarsj som er den største trusselen. Vi i Rødt mener det er uakseptabelt at ledende politikere vil velge bort denne bærekraftige næringen til fordel for vindkraft flere steder.

I Tromsø valgte regjeringen, med Høyre og FrP i spissen, å overkjøre lokaldemokratiet for å få bygd Raudfjell-Kvitfjell vindkraftpark. Der opplever Dorvvošnjargga siida at vilkårene i vindkraftselskapet må forholde seg til ikke følges opp, og at myndighetene ikke tar dette på alvor.

Ved «Rákkocearru vindpark» i Berlevåg har reindriftsutøver Frode Utsi uttalt at rein skremmes allerede 10 km unna vindparken. Han får støtte fra forskning fra Universitetet i Oslo.

Den samiske aktivisten Elsa Laula Renberg var initiativtaker til det første samiske landsmøtet, som er bakgrunnen for at 6. februar ble samisk nasjonaldag. I fjellene hvor hun levde, tapte Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt kampen mot Øyfjellet vindkraftpark i Vefsn Kommune. De ble dømt til å betale saksomkostningene til den internasjonale samlingen av vindkraftselskaper.

Resultatene av vindkraftutbyggingen har til nå vist svært skadelige konsekvenser for reindriftsnæringa. Men med dagens politikk er det ikke over ennå. Ved Laksefjordvidda mellom Lebesby og Tana vil selskapet Grenselandet AS bygge et stort vindkraftanlegg. Dette er store, inngrepsfrie områder som i dag brukes til reindrift og friluftsliv. I høst lanserte selskapet Nordkraft at de ønsker å bygge vindkraftanlegg mellom Lavangen og Salangen kommune i Troms. Området er både reinbeiteområde og jaktområde, og et populært friluftsområde.

Det siste utspillet i rekka kommer fra det kommunalt eide selskapet Futurum i Narvik, som foreslår fem nye lokaliteter for Narvik. Som Norce-forsker Jan Åge Riseth peker på i et innlegg i nordnorskdebatt.no 1. januar berører alle lokalitetene reindrifta. Ap-ordfører Rune Edvardsen har tidligere skrytt av vindkraftprosjektet på Nygårdsfjellet, som har forstyrret reinens bevegelser og ødelagt for reinflyttingen.

Dette er bare noen av prosjektene som føyer seg i en lang rekke eksempler, hvor reindriftsnæringen og samisk matproduksjon blir nedprioritert. Reindrifta er truet av at arealene blir brukt til kraftutbygging, vindmølleparker, veier og jernbaner, hyttebyer, mineralutvinning eller andre arealbegrensende inngrep for næringa. Slik kan det ikke fortsette. Reindrifta er en vesentlig næring for bevaring og utvikling av samisk kultur og språk, og for bosettinga i samiske områder.

Vindkraftsaken er en av de store miljøsakene i Norge i dag og har skapt en stor folkelig bevegelse som det politiske Norge må lytte til. For mange politikere og kommentatorer svartmaler og latterliggjør dette engasjementet. Rødt har, og har hatt, et konsekvent syn i vindkraftsaken. Rødt mener det ikke skal bygges ut nye vindkraftparker på land i Norge.