For tiden pågår det forberedende arbeider for storstilt utbygging av vindkraftanlegg både på land og langs kysten av Nord-Norge, med begrunnelse i behovet for mer elektrisk kraft i landsdelen.

Vindturbiner produserer såkalt ren energi, men realiteten er at de er store forurensere. De plasseres ofte i områder som i dag har lite forurensing. De ytterste delene av turbinbladene kan ha en hastighet på nær 400 km/time i følge Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og utsettes dermed for slitasje og spredning av mikroplast og epoxyforbindelser. Det er beregnet at slitasjen er inntil 200 gram pr vindturbin pr år, og slitasjepartiklene vil spres ut i naturen i hele vindkraftverkets levetid.

Epoksy inneholder i motsetning til polyester 33 % Bisfenol A (BPA) som anses som svært helseskadelig. Bisfenol A er en såkalt hormonhermer, som skader forplantningen, både for mennesker og dyr. WHO fastslo i 2017 at BPA i drikkevann ikke må overstige 0,1 mikrogram per liter. Dette er 0,000 000 1 gram per liter vann! I tillegg har hver turbin 1500 til 2000 liter olje i form av hydraulikkolje, kjøleolje, smøreolje og kanskje glykol som også fører til forurensing ved lekkasjer og eventuelt havari.

Dette er forurensing i driftsfasen. I tillegg vil det være forurensing i etableringsfasen og vedlikeholdsfasen. Slitte turbinblader gjør at effekten går ned, og de må da slipes ned og nytt slitelag må legges på. Turbiner nær kysten har en forventet levetid på ca 3 år for turbinbladets fremre kant. Turbinene lengre inn i landet har en forventet levetid på 3-13 år. Etter 25-30 års drift ansees turbinbladene å være utslitt. NVE anslår at i de neste 25-30 årene blir 60 000 tonn med vindturbin-vinger modne for skraphaugen bare i Norge. Turbinvinger er laget av glassfiber og kan vanskelig gjenbrukes. Foreløpig er det oppkverning og lagring i deponi for farlig avfall som vil bli benyttet.

Vi utsettes for stadig mer forurensing, og vi har kanskje enda ikke sett konsekvensene av det som allerede er sluppet ut. For en god del år siden måtte vi slutte å spise måseegg fordi de ble ansett som for giftige for mennesker. Store kveiter advares det også mot å spise da giftinnholdet er for stort. Mange andre arter, inkludert mennesker, sliter både på grunn av miljøgifter og klimaendringer. Trenger vi flere miljøgifter og mikroplast spredd i naturen?