Reversering – et langdistanseløp

Av

Etter valget 9.september er det blitt et klart flertall som går inn for ei snarlig oppdeling av det sammenslåtte fylket. 

DEL

MeningerDet har vært representantskapsmøte i Troms og Finnmark AP, og her blei det bekrefta at AP står for sitt programvedtak om reversering. Men siden Stortinget og Solberg-regjeringa nekter å lytte og å ta hensyn til folkeflertallet i nord, må oppdelinga vente til et nytt Stortingsflertall og ei ny regjering er på plass.

Et vedtak om reversering vil sannsynligvis ikke kunne skje før etter neste Stortingsvalg, i 2021. Det er med andre ord tale om et langdistanseløp. Regjeringspartia håper sjølsagt på at engasjementet i nord skal avta, og at folk i Troms og Finnmark ikke makter å stå distansen ut.

Men heldigvis står ikke Troms og Finnmark aleine i arbeidet med å få tilbakeført fylka.

I det tvangssammenslutta Viken (Østfold+Akershus+Buskerud) har det nyvalgte fylkesrådet, med AP og SP i spissen, vedtatt å arbeide for reversering fram mot 2021. Og ikke nok med det: I påvente av framtidig reversering har de allerede stoppa planene om å bygge et nytt fylkesbygg – og dermed sparer de 1 milliard kr i investeringsutgifter.

Dette fortalte Anne Beathe Tvinnereim (SP) fra Viken fylkesråd på et informasjonsmøte som For Finnmark arrangerte i Vadsø 10. oktober.

Etter Stortingsvedtaket om sammenslåing vil Troms og Finnmark måtte virke som ett fylke fra 1. januar 2020 av, og i minst to år framover fungere som et «interimsfylke».

Flertallet i det nye fylkestinget utgjøres av partier som er forpliktet på reversering, og folk har grunn til å forvente et retningsgivende vedtak om dette allerede i høst. Så må fylkestingets flertall, i samarbeid med administrasjonen, legge en slagplan for hvordan ei oppdeling kan gjennomføres, og da med minst mulig kostnader (sammenslåinga har allerede påført fylkeskommunene store ekstrautgifter).

Samtidig må den politiske ledelsen i fylket sørge for gode fylkeskommunale tjenester – og bidra til at de mange ansatte er innforstått med at det på sikt blir å gå tilbake til to fylker.

Det er ingen gunstig situasjon å både skulle sikre tjenester og de ansattes jobbtrygghet på kort sikt, og samtidig å legge en strategi for tilbakeføring til to fylker i løpet av valgperioden.

Men snakker man åpent og tydelig om dette, vet alle at det dreier seg om å innrette seg slik det store flertallet i folket ønsker at det skal være i framtida.

Slik det politiske landskapet fortoner seg nå, på landsbasis, er det svært gode utsikter til et regjeringsskifte i 2021.

For Finnmark og For Troms vil delta i den offentlige debatten om hvordan en reversering kan bli til en realitet. Vi vil sterkt råde politisk ledelse i det sammenslåtte fylket om å avstå fra å gjøre vedtak som det vil bli vanskelig og dyrt å omgjøre om to år. Og utgiftene til nye skilt og logoer, samt reisevirksomhet må holdes på et absolutt minimum, pengene bør brukes på skole, kultur, vei, tannhelse, kollektivtrafikk og næringsutvikling.

Videre bør de utviklingsplaner som er vedtatt for Troms-samfunnet og for Finnmark-samfunnet videreføres i størst mulig grad – og uten at det legges opp til unødige, nye drakamper. At Tromsø er utpekt som fylkeshovedstad øker risikoen for at kompetanse og kapasitet i Finnmark blir svekket. Det må ikke skje.

Så vil vi tilrå at det etableres et samarbeid med fylkesrådet i Viken, for å utveksle erfaringer – ikke minst om hvordan et reverseringsvedtak kan følges opp i et nytt Storting i 2021.

To år er lang tid i politikken. Mange er utålmodige, men norsk lov må følges. Det er fylkeskommunen som fremmer forslag om oppdeling, så skal regjeringen tilrå og Stortinget skal til slutt bestemme.

Organisasjonene For Finnmark og For Troms vil delta i det offentlige ordskiftet, vi vil gi råd, informere og følge med på hva som skjer i det sammenslåtte fylket. Og vi vil ha et tydelig fokus på forberedelsene til Stortingsvalget i 2021 – et helt avgjørende valg for Finnmark og for Troms som gjenreiste, egne fylker.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags